For mange haldensere er Iddefjorden en del av dagliglivet. Vi bor, arbeider, fisker, bader, drar ut med båten eller går tur i fjordens nærområder. Men tenker vi over hvilken tilstand den har i dag? 

På 70- og 80-tallet var det mye oppmerksomhet på tilstanden i Iddefjorden. Forurensingen var stor og vannkvaliteten elendig. I 1991 stoppet Norske Skog Saugbrugs celluloseproduksjonen, samtidig som de investerte i nytt renseanlegg, og dette medførte at vannkvaliteten i fjorden ble betydelig bedre. Vannfargen endret seg fra å være sterkt misfarget til å bli mye klarere.

2022 er et jubileumsår

Kommunene i Haldenvassdraget vannområde jobber for å bedre og vedlikeholde et stort og viktig vann-nettverk. Det er mange engasjerte og dedikerte mennesker om bruker ressurser og kompetanse i dette arbeidet. Halden kommune er en del av dette.
I år er det 50 år siden miljøverndepartementet ble opprettet, og de rettet tidlig et fokus på Iddefjorden.
En egen vannforskrift kom i 2007 og samme år ble Haldenvassdraget vannområde stiftet. De feirer dermed 15 års-jubileum i år.

Arbeidet fortsetter

Selv om mye er gjort, gjenstår det fremdeles et aktivt arbeid for å få en frisk og renere fjord. Grensefjorden som deles inn i ytre og indre Iddefjord, krever et godt svensk-norsk samarbeid. 
Deltagerne på årets konferanse ble ønsket velkommen av fungerende ordfører Linn Laupsa som delte erindringer tilbake på vår nære fortid. Førstemann ut på den innholdsrike dagsplanen var Bjørn Gudevold, tidligere leder av Iddefjordsgruppa. Han fortalte om det krevende, lange arbeidet med å kjempe for en renere fjord. Deretter var det representanter fra Norske skog Saugbugs som inviterte oss inn i et tilbakeblikk på papirindustriens lokale historie og hjørnesteinsbedriftens viktige rolle.

Det ble så gjort et kraftig hopp bakover i historien da Berit Swensen fra Østfoldmuseene holdt et foredrag om forurensning og fiskedød på 1700-tallet.

- Halden var et midtpunkt for trelast og sagbruksindustri. På den tiden var det 33 sagbruk mellom Tistedal og Halden og all sagsponen fra sagbrukene ble kastet i elva og ført nedover til havna hvor det ble liggende å gjære. Skriftlige kilder beskriver at all sagflisen fordriver fisken, spesielt laks, da flis setter seg fast i gjellene, forteller Swensen.

Tilbake til nåtiden gav Håvard Hornæs fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og Marcus Stengren fra Länsstyrelsen i Västra Götaland et innblikk i hvordan Norge og Sverige samarbeider om utbedringen av Iddefjorden.

- Hovedutfordringene er utslipp fra befolkningen, jordbruk og industri. For mye organisk materiale, næringsstoffer og miljøgifter, sier  Hornæs.

Variert program

Bekkene i Haldenvassdraget har stor betydning for fiskebestanden. Det er mange faktorer som spiller inn og det gjøres et kontinuerlig arbeid for å bevare artsmangfoldet i og rundt bekkene. Halden kommune får gode skussmål fra Bjørn Tore Kjølholt, som har tittelen sjøørretveileder i fagavdelingen til Norges Jeger og Fiskeforbund.

- Det er særlig Iddebekkene jeg vil fremheve som perfekte bekker hvor det er kantvegetasjon hele veien. Grunneierne har tatt hensyn til bekkenes naturlige løp og de har lagt jordene sine i forhold til det, poengterte Kjølholt.

Brit Tørud fra veterinærinstituttet hold et innlegg hvor hun redegjorde for arbeidet med sykdommen som rammet laksen i Berbyelva. Joakim Tveit fra Halden dykkerklubb viste bilder og fortalte om nedslående bunnforhold, men også gledelige observasjoner om livet under vann i Iddefjorden.

Nasjonale og kommunale føringer og visjoner som påvirker arbeidet med - og hvordan - fjorden blir brukt, ble belyst fra flere ståsteder av Jens-Petter Berget fra Halden kommune, Richard Holm fra Strömstad kommune og Håvard Hornæs fra Statsforvalteren før konferansen ble avsluttet med et entusiastisk innlegg av marinbiolog Pia Ve Dahlen spekket med interessante og fascinerende fakta om livet under vann i norske farvann.