Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Konkurs

Espen Kraft Endret:23.12.2015 06:58

Hva er egentlig konkurs?
Både personer og selskaper kan gå konkurs. Under konkursen skal det skje en fullstendig gjennomgang av økonomien til skyldneren: Konkursen skal avklare hva han eier, og hvor stor gjeld han har til andre.

Hva skjer under konkurs?
Under konkursen selges eiendelene til skyldneren for å skaffe inntekter. Noen eiendeler er unntatt fra dette - for eksempel klær, vanlig innbo og andre personlige eiendeler. Hensikten med salget er å få tak i penger til alle som har et krav mot skyldneren. Det er svært sjelden at dette lykkes fullstendig. Som regel klarer man bare å skaffe en liten del av midlene. En konkurs vil derfor bety tapte penger både for skyldneren selv og for de som krever penger. De siste kalles gjerne kreditorer. Et viktig mål under konkursen er at pengene skal bli rettferdig fordelt mellom kreditorene. Gjelden blir ikke slettet etter konkursen. Den gjelden som ikke blir betalt, skal skyldneren dekke med framtidige inntekter. Men dersom et aksjeselskap (AS) går konkurs, vil selskapet slutte å eksistere. Aksjeselskapet slettes, noe som betyr at gjelden aldri vil bli betalt. I 2009 ble det registrert 6 475 konkurser ved Konkursregisteret i Brønnøysund.

Skyldneren må være insolvent
For at noen skal gå konkurs, må vedkommende være insolvent. Det motsatte av å være insolvent er å være solvent. Disse ordene brukes som merkelapper på den økonomiske tilstanden til en bestemt person eller et selskap. Dersom man er insolvent, har man ikke nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide. Du er likevel ikke insolvent selv om du iblant må utsette betalingen av enkelte regninger, for eksempel av husleien. Ordet insolvens brukes bare når mangelen på kontanter vil vare i en viss tid framover. Akkurat hvor lang denne tidsperioden må være, er ikke bestemt i loven. Selv om en skyldner mangler kontanter, er han ikke insolvent så lenge alle eiendelene hans til sammen har større verdi enn all gjelden som han er ansvarlig for.

Begjæring om åpning av konkurs
Insolvens er et vilkår for konkurs. Men konkurs blir bare resultatet dersom noen ønsker det: En kreditor eller skyldneren selv. Skyldneren har ifølge loven av og til plikt til å be om konkurs. Dette er fordi kreditorene ellers vil tape unødvendig mye penger. Dersom kreditorene ber om at skyldneren blir slått konkurs, skyldes det mistanke om at han har dårlig økonomi. Gjennom konkursen håper kreditorene å få inn iallfall litt penger. Når noen har bestemt seg for å be om konkurs, sender han eller hun en begjæring om åpning av konkurs tingretten.
Den som begjærer åpning av konkurs, risikerer å måtte betale en del av utgiftene til konkursbehandlingen. Samtidig som man sender inn en begjæring, må man derfor betale et beløp som kan dekke disse utgiftene. For tiden er beløpet kr 43 000. Dersom det viser seg at skyldneren har nok penger til å dekke utgiftene, blir beløpet betalt tilbake. Det er noen unntak fra regelen om at man må betale forskudd for å levere en begjæring om konkurs. Skyldneren selv slipper å betale, og det samme gjelder arbeidstakere som ikke har fått lønn, og som derfor vil begjære arbeidsgiveren sin konkurs. Tingretten kan også gjøre andre unntak fra regelen om forskuddsbetaling dersom retten mener at det er viktig at konkurs blir åpnet. Ordningen med at man kan bli ansvarlig for utgifter under konkursen fører til at mange kreditorer er forsiktige med å levere inn begjæring om konkurs. Det skjer derfor stadig vekk at selskaper er insolvente, uten at noen leverer inn en begjæring.

Kjennelse om konkursåpning
Etter at tingretten har mottatt begjæringen om konkursåpning, kaller den raskt inn til et møte. I dette møtet deltar skyldneren og den kreditoren som har bedt om konkursen. Dersom tingretten mener skyldneren er insolvent, samtidig som de andre konkursvilkårene i loven er oppfylt, blir det avsagt kjennelse om åpning av konkurs. Kjennelse er et navn på en bestemt type rettslige avgjørelser. Denne kjennelsen kan ankes (påklages) til lagmannsretten. Dersom ingen anker kjennelsen, er konkursen et faktum.

Hva skjer ved konkursen?
- Et konkursbo blir opprettet
Den største forandringen etter konkursåpningen, er at det opprettes et konkursbo. Dette innebærer at det blir dannet et skille mellom skyldneren som person og økonomien hans. Langt på vei mister skyldneren retten til å styre med penger og eiendeler. Noen unntak gjøres likevel av hensyn til ham: Klær og andre ting til personlig bruk går ikke inn i konkursboet. Disse tingene rammes ikke av konkursen. Det er viktig å huske på at et konkursbo bare omfatter gjenstander skyldneren eier selv. Gjenstander som familien hans eier, går ikke inn i konkursboet. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre hvilke eiendeler som tilhører skyldneren. Dette gjelder for eksempel når en gift privatperson går personlig konkurs. Her må det avklares hvem av ektefellene som eier hva. Skyldneren skal hjelpe til under konkursbehandlingen. Han plikter å gi opplysninger om egen økonomi og om eiendelene sine. Alle eiendelene som tilhører skyldneren, skal registreres. Skyldneren får i denne perioden ikke lov til å bruke eiendelene. Selv om en konkursrammet bedrift må overlate alle tingene til bobestyrer, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å fortsette driften. Driften skjer da under ledelse av konkursboet. Dette er særlig aktuelt når det er lønnsomt at en bedrift fullfører et bestemt prosjekt.

En advokat blir bostyrer
Når det er avsagt kjennelse om konkursåpning, blir det oppnevnt en bostyrer. Han får i oppgave å utføre en rekke oppgaver som oppstår under konkursen. Bobestyrer er som regel en advokat. Hovedoppgaven hans er å bidra til at konkursen blir gjennomført på en riktig måte. Bobestyrer skal undersøke om boet kan fremme erstatningskrav mot noen for å få flere penger til kreditorene. Dersom skyldneren har betalt ut penger de siste månedene før konkursen, kan disse betalingene i visse tilfeller bli tilbakeført. Informasjon om at det er åpnet konkurs blir kunngjort i Brønnøysundregistrene www.brreg.no, og aviser (lokalavis). I disse annonsene blir kreditorene bedt om å melde ifra om kravene sine. Slikt varsel må kreditorene komme med innen en bestemt frist.

Bostyre og skiftesamling
Bobestyrer og tingretten er ikke alene om å ta seg av konkursboet. Dersom konkursboet omfatter store verdier eller krever vanskelige vurderinger, kan det oppnevnes et kreditorutvalg. Oppnevningen blir foretatt enten av tingretten eller av en skiftesamling. Under konkursen kan også alle kreditorene kalles inn for å treffe beslutninger. Dette organet kalles skiftesamling. Skiftesamlingen har den øverste myndigheten under konkursen. Dette er rimelig siden konkursboet består av penger som egentlig tilhører kreditorene. Dersom det oppstår uenighet på skiftesamlingen, må kreditorene fatte vedtak gjennom avstemming. Det er ikke slik at hver kreditor har én stemme. Kreditorene stemmer etter hvor store krav de har mot skyldneren. Desto større kravet er, desto større makt har kreditoren. Skiftesamling blir ledet av en dommer fra tingretten. Som regel møter få kreditorer opp på skiftesamlingen

Fordelingen av verdiene
Kreditorer som har sikret seg pant i bestemte eiendeler, vil komme best ut av konkursen. En bank vil for eksempel sikre seg pant i huset når den gir boliglån. Dersom huset selges under konkursen, vil banken ha førsteretten til inntektene. Ofte vil mange av eiendelene til skyldneren være beheftet med pant, slik at det blir lite igjen til kreditorer uten pantesikkerhet. Eiendelene til skyldneren skal selges på den måten som gir størst inntekter. Tidligere var det vanlig at gjenstander ble solgt på auksjon. Auksjon brukes fremdeles, men ikke så ofte. Bostyreren kan engasjere en medhjelper, f.eks. en eiendomsmegler, som står for salget av eiendelene. Som regel blir konkursen avsluttet før en kommer så langt som til å fordele verdiene mellom kreditorene. Dette er tilfellet når boet har få pantefrie eiendeler. Dersom boet ikke har store nok verdier til å dekke utgiftene ved selve konkursen, skal bobehandlingen straks bli innstilt. I 1997 ble 77 % (!) av alle konkursbo innstilt på denne måten (2 440 av i alt 3 161 konkursbo). Et eksempel på en utgift under bobehandlingen er lønn til bobestyrer. Kreditorene melder kravene sine til bobestyrer. Han skal undersøke om kravene er riktige. I tillegg skal bobestyrer uttale seg om hvilken prioritet kravet skal ha ved fordelingen av verdiene. I enkle konkursbo kan bobestyrer også avgjøre om et krav skal godtas eller ikke. Best prioritet har massefordringer. Dette er utgifter som oppstår under selve konkursbehandlingen. Etter at alle disse utgiftene er dekket, er turen kommet til fortrinnsberettigede fordringer av første klasse. Til denne gruppen hører krav på lønn fra personer som har vært ansatt hos skyldneren. Det er imidlertid en rekke begrensninger i hvilke lønnskrav som godtas. I forbindelse med lønnskrav er det viktig å være klar over at staten har etablert en lønnsgarantiordning ved konkurs. Denne ordningen medfører at en arbeidstaker etter nærmere regler kan få dekket lønnen hos staten. Når lønn blir utbetalt etter garantien, overtar staten til gjengjeld arbeidstakerens krav mot konkursboet. Neste gruppe krav er fortrinnsberettigede fordringer av annen klasse. Dette er blant annet skattekrav fra stat og kommune. Til slutt dekkes alminnelige konkursfordringer og etterprioriterte fordringer. Det er sjelden at det blir noe igjen til disse gruppene. Konkursbehandlingen avsluttes når midlene er fordelt eller bobehandlingen er innstilt fordi det ikke er midler til fordeling.

Konkurskarantene og straff
Det er ikke ulovlig å gå konkurs. Men under konkursbehandlingen kan man oppdage at skyldneren har forbrudt seg mot lovverket, eller at han på annen måte har handlet kritikkverdig. I slike tilfeller bør skyldneren få lide litt, slik at han ikke fristes til å gjenta handlingene. Det finnes derfor bestemmelser om henholdsvis straff og konkurskarantene. Konkurskarantene innebærer at skyldneren for en periode blir utelukket fra å være innblandet i stiftelse og ledelse av de fleste typer selskaper. Han kan utelukkes fra å stifte nye selskaper, være administrerende direktør og styremedlem. Konkurskarantene ilegges av tingretten og gjelder for en periode på inntil to år. Tingrettens avgjørelse om karantene kan påklages til lagmannsretten. Mer om konkurskarantene kan du lese i artikkelen "Konkurskarantene". Mer om dette kan du lese i artikkelen "Behandlingen av straffbare forhold i forbindelse med konkurs".

Andre ordninger enn konkurs
Konkurs er ikke eneste utvei når betalingsproblemene blir for store. Det finnes andre ordninger som kan hjelpe skyldneren, og som samtidig sørger for at kreditorene blir likestilt.

Gjeldsordningsloven
Denne orienteringen er beregnet på skyldnere som er personlig konkurs. Drev skyldneren næringsvirksomhet i form av et enkeltmannsforetak, er det skyldneren personlig som i tilfelle går konkurs. Skyldnerens stilling under konkursbobehandling reguleres av konkursloven av 8. juni 1984 nr 58.

- Begrensninger i skyldnerens økonomiske handlefrihet
- Skyldnerens rettigheter
- Skyldnerens plikter
- Kunngjøring og registrering i konkursregisteret
- Skyldnerens næringsvirksomhet
- Skattemessige forhold
- Bostyrets oppgaver
- Skyldnere med behov for nødvendige midler til livsopphold
- Fordringsprøvelse
- Konkurskarantene
- Bobehandlingens virkning for skyldnerens forpliktelser
- Bobehandlingens avslutning
- Overprøving av avgjørelser 


Konkurs i Aksjeselskaper.

Formålet med bobehandlingen er å realisere selskapets eiendeler og fordele utbyttet mellom kreditorene etter reglene i lov om fordringshaveres dekningsrett av 8. juni 1984 nr. 59. I tillegg foretas det en gransking av offentligrettslig karakter for å bringe på det rene om det er begått straffbare forhold i forbindelsen med virksomheten og om det er grunnlag for å sette noen i konkurskarantene. Konkursbobehandlingen er regulert av konkursloven av 8. juni 1984 nr 58.

- Gjenstanden for bobehandlingen
- Skyldnerens rettigheter
- Konkursbeslagets virkninger
- Selskapets næringsvirksomhet
- Plikter som påhviler styremedlemmer og daglig leder
- Kunngjøring og registrering i konkursregisteret
- Fordringsprøvelse
- Tvangsakkord under konkurs
- Bobehandlingens avslutning
- Overprøvelse av avgjørelser

Som hovedregel vil du som ansatt få dekket lønnen din fullt ut. Gjennom lønnsgarantiordningen har staten garantert for lønn og feriepenger dersom arbeidsgiveren din ikke er i stand til å betale.

Konkursåpning hos arbeidsgiveren har betydning for arbeidsplassen din. Hvis virksomheten legges ned mister du jobben. Hvis virksomheten selges kan du ha krav på å få fortsette i jobben. Selve konkursbehandlingen vil ta noe tid. I denne perioden kan konkursboet normalt velge om du skal fortsette i stillingen din eller ikke.

- Hva skjer med bedriften under konkursbehandlingen?
- Lønnskravenes stilling i konkurs
- Lønn i oppsigelsestiden
- Feriepenger
- Ikke alle lønnskrav er fortrinnsberettiget
- Fordelingen av midler i konkursboet
- Den statlige lønnsgarantiordningen
- Hvilke krav dekkes under lønnsgarantiordningen?
- Hvordan skal kravet fremsettes?
- Du må melde deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen
- Midler til livsopphold mens behandlingen av lønnskravet pågår
- Hva skjer med arbeidet ditt?
- Hva skjer med arbeidet ditt hvis virksomheten overdras?
- Representasjon i bostyret og på skiftesamlinger
- Hva kan du forlange av bobestyreren?
- Dine plikter overfor bobestyreren


Opprettet: 03.12.2010 13:30

Halden kommune - Postboks 150, 1751 Halden - Storgata 8, 1771 Halden - Telefon 69 17 45 00 - Telefax 69 18 00 58
Org. nr.: 959159092  Ansvarlig redaktør: Karine Engebretsen -
postmottak@halden.kommune.no

Vihar