Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Historie - havn i 500 år

Lisa Gustavsen Endret:03.03.2017 14:53 Emneord (los) Havn

Halden byDet var hollenderne som på sin søken etter egnet utskipingsplass for tømmer som var de første transportører som etablerte havn ved Tista-elvens utløp. Vannkraft, fløtbart vassdrag og nærheten til store skogarealer dannet grunnlaget for Halden som handelssted og som ved folketellingen 1769 var blant Norges 6 - 7 største byer.

Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning. 

Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.

Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald».

Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget.

Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Fredriksten festning er nasjonal grensevakt og regional kulturarena. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her, hvorav den kanskje mest kjente er svenskekongen Karl XIIs fall i 1718. 
Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609–1670). 


Eskeviken

Eskeviken heter området med bebyggelse man kan se til høyre når en kommer sjøveien til Halden.
Eskeviken har en lang historie. Allerede i middelalderen vokste det her opp en bymessig bebyggelse som var den første spire til ladestedet 072.JPGHalden. I 1401 omtales gåeder Eisskiavik. Den nå brukte form Eskeviken nevnes første gang i 1506. Man antar at navnet betyr: Den vik som er bevokst med asketrær. Det fins også en annen teori. I gamle dager sto vannet atskillig høyere enn i dag og Eskeviken utgjorde således en god havn. Noen har derfor ment at navnet kommer av den norrøne båttypen ask eller esk, altså en vik der slike båter la til i tidligere tider.

I krigstider trakk befolkningen i Fredrikshald ut til Eskeviken for å søke beskyttelse. Flere av de betydeligste personer i byens historie har bodd på Eskeviken gård. Vi nevner i fleng: datidens rikeste og mektigste mann og byens første borgermester, Niels Hansen Meng, admiral Mathias Bjørn, Hans Colbjørnsen og Arild Huitfeldt. Det er hevdet at Anna Tronsdatter Rusting - også kalt Skottefruen bodde på Eskeviken gård.

Sørhalden

074.JPGSørhalden er etter tradisjonen byens eldste strøk. Det strekker seg fra Johan Stangs plass til Eskeviken. I byens protokoller het det helt ut i 1820-åra "Sør på Halden". Men allerede i 1767 kom gatenavnene Skippergaden, Sølvgaden, Gamle Sølvhaugen, og de mange rare navnene på de små stredene som Pyntestredet, Springstredet, Pistolstredet og Lavendelstredet. Gamle Sørhaugen har ikke noe med haug å gjøre. Det kommer av ordet "hauge", en fehage. Sør (sønder) i Haugen, ble det også sagt i gamle dager.
I Skippergata skifter gatebildet til stadighet med variasjon i bygningenes størrelse, noen med det klassiske arkoppbygg mot gatesiden og med forskjelligartede inngangsportaler og vindustyper. Her fins mange fine eksempler på den gamle, anonyme Fredrikshald-arkitektur. I tidligere tider var det et yrende liv i Skippergata. En flora av uthengskilt fortalte om en mengde butikker og verksteder.
I Skippergata bodde i gamle dager skippere og mer velstående folk. Lengre ute på Sørhalden var det mest sjøfolk, fiskere og strandsittere som holdt til.

I 1886 var byens seilende flåte på til sammen 136 fartøy og 1200 sjømenn hadde sitt tilholdssted i byen og omegn. På denne tid var Fredrikshald, som byen hete den gang, en av Norges største industribyer på størrelse med Bergen.

Industribyen

På 1800-tallet var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I 1813 ble Mads Wiels Bomuldspinneri i Tistedalen åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for den industrielle revolusjon for alvor begynte å forandre Norge.

Saugbrugsforeningen ble grunnlagt i 1859, og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I 1879 ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.

Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. Siste del av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.  

Nexans.JPGHalden har i dag en moderne industri, bygget opp rundt byens institusjoner innenfor høyere utdanning og forskning. Halden har ett bredt sammensatt næringsliv, men med noen få viktige hjørnesteinsbedrifter som Norske Skog Saugbrugsforeningen, Fresenius Kabi og Nexans kabelfabrikk.

Svinesund er farleden inn til Halden by. En sikker farled inn til byen er av meget stor betydning for fortsatt nærings- og byutvikling.

 

 Klikk her hvis du vil lese mer om Haldens historie

 Kontakt

 

 Eksterne lenker

 

Opprettet: 15.06.2012 10:52

Halden kommune - Postboks 150, 1751 Halden - Storgata 8, 1771 Halden - Telefon 69 17 45 00 - Telefax 69 18 00 58
Org. nr.: 959159092  Ansvarlig redaktør: Karine Engebretsen -
postmottak@halden.kommune.no

Vihar