Fra:                                              Anneli Nesbakken

Sendt:                                        tirsdag 10. november 2020 09:36

Til:                                               Espen Bentsen Sørås

Emne:                                        VS: Spørsmål om bruk av hensynssoner i kommuneplan

 

Epost fra fylkesmannen.

 

Anneli

 

Fra: Jensen, Carl Henrik <FmosCHJ@fylkesmannen.no>
Sendt: onsdag 7. oktober 2020 15:36
Til: Anneli Nesbakken <Anneli.Nesbakken@halden.kommune.no>
Emne: SV: Spørsmål om bruk av hensynssoner i kommuneplan

 

Viser til e-post 29. september.

 

Generelt er hensikten med å skille ut hensynssoner å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for.

Hensynssonene vil være et grunnlag for å vurdere nye planinnspill eller gi veiledning ved behandlingen av dispensasjonssøknader. Hensynssoner er også ment å gi tiltakshavere større

grad av forutsigbarhet ved at de vil være kjent med sonens karakter før det fremmes søknad om å gjennomføre tiltak.

 

Lovens utgangspunkt er at hensynssone benyttes der det er behov (jf. nødvendig grad) for å vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av et areal. Vi ser imidlertid at mange hensynssoner til tider kan gi utfordringer for lesbarheten i plankartet. Om kommunen velger å begrense bruken av hensynssoner, kan hensyn og restriksjoner ivaretas gjennom bruk av bestemmelsesområde og bestemmelser til de enkelte arealformålene eller delområdene som et alternativ til hensynssone.

 

Hvis kommunen ønsker å oppstille et krav om reguleringsplan (plankrav), gir plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1 kommunen anledning til å vedta krav om reguleringsplan for «visse arealer eller for visse tiltak». Kommunen kan dermed i kommuneplanen oppstille et plankrav for spesifikke områder, for eksempel området rundt brannstasjonen eller i et næringsområde. Hvis kommunen velger å vedta et plankrav for «visse arealer», bør disse konkret angis slik at det er klart og entydig hvilke arealer som omfattes. Beskrivelsen i planen være såpass klar og entydig at en som leser planen kan vite om eiendommen omfattes av plankravet eller ikke. Dette kan være et alternativ til båndleggingssone.

 

 

Når det gjelder båndleggingssone lyder plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav d:

«Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, kan markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal.

Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser.

Det kan fastsettes følgende hensynssoner:

(...)

d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.

Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år.»

 

Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 220):

«Bestemmelsen gir grunnlag for å presisere til hvilke formål et område båndlegges midlertidig og hvilke rådighetsbegrensninger som gjelder inntil det er utarbeidet et nytt forvaltningsgrunnlag for arealet. Dette kan være arealbruksrestriksjoner fastsatt etter særlover, f.eks. om naturvern eller bygningsvern. Sonen kan også nyttes til å angi områder som allerede er båndlagt etter særlover eller etter annet rettsgrunnlag.

Der vedtaket om båndlegging fattes etter plan- og bygningsloven for å følges opp med vedtak etter andre lover eller reguleringsplan, er i utgangspunktet virkningen av selve båndleggingsvedtaket tidsbegrenset til fire år. Departementet kan etter søknad forlenge båndleggingsperioden i ytterligere fire år hvis det foreligger tilstrekkelig gode grunner for det. Behov for nødvendig arealbruksstyring i perioden fram til særlovsvedtak foreligger, er normalt en tilstrekkelig begrunnelse.

Når vedtaket etter særlov etter sitt innhold er et arealstyringsvedtak som fastsetter hvilke tiltak og hvilken virksomhet eller bruk som er tillatt eller forbudt, medfører det at dette vedtaket gjelder foran andre generelle bestemmelser knyttet til det arealformålet hensynssonen dekker. Dette gjelder f.eks. for vedtak etter naturvernloven. For de tiltak eller virksomheter som ikke reguleres gjennom særlovsvedtaket, gjelder arealformålet i planen og ev. bestemmelser som er knyttet til dette»

 

Båndleggingssonen er med andre ord ikke avhengig av at den skal ivareta begrensninger/båndlegging etter annet lovverk. Man kan for eksempel nedlegge en båndleggingssone i påvente av utarbeidelsen av reguleringsplan. Hverken ordlyden i bestemmelsen eller forarbeidene tilsier at arbeidet med reguleringsplanen må være påbegynt når båndleggingssonen nedlegges. Vi gjør likevel oppmerksom på at formålet med båndleggingen må angis, jf. § 11-8 bokstav d; «med angivelse av formålet». At man avventer en reguleringsplan vil nok ikke være tilstrekkelig, man må også synliggjøre hvorfor (formålet) man båndlegger området i påvente av reguleringsplanen. Eksempler på dette kan være ivaretakelse av naturhensyn (selv om dette ikke skulle falle inn under noen særlover) eller bevaring av bygninger.

 

I § 11-8 bokstav d siste setning settes en tidsfrist på 4 år for båndleggingen. Denne fristen kan forlenges av departementet, etter søknad. Når tidsfristen utløper (enten fristen på fire år eller fristen etter departementets forlengelse) vil området ikke lenger være båndlagt. At reguleringsplanen er påbegynt/under arbeid vil dermed ikke bety at båndleggingen likevel består. Båndleggingen opphører når tidsfristen utløper.

 

 

Med vennlig hilsen

Carl Henrik Jensen
seniorrådgiver

Fylkesmannen i Oslo og Viken

klima- og miljøvernavdelingen

Telefon:
E-post:
Web:

69 24 70 49
FmosCHJ@fylkesmannen.no
www.fylkesmannen.no/ov

 

Fra: Anneli Nesbakken <Anneli.Nesbakken@halden.kommune.no>
Sendt: tirsdag 29. september 2020 12:48
Til: Jensen, Carl Henrik <FmosCHJ@fylkesmannen.no>
Emne: Spørsmål om bruk av hensynssoner i kommuneplan

 

Hei,

Jeg har et spørsmål ang plan- og bygningsloven § 11-8, punkt d. Lovteksten er slik:

d)

Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år.

 

Jeg har prøvd å lese både veileder og lovkommentar, og der står det mye om båndlegging etter andre lover.

Jeg har trodd man kunne bruke denne hensynssonen for båndlegging for framtidig regulering uansett hensikt med reguleringen – tar jeg feil? Kan hensynssonen kun brukes for båndlegging og regulering som handler om å ivareta båndlegginger etter annet lovverk?

 

 

Jeg kommer til å prøve å ringe deg i morgen onsdag, for å tydeliggjøre spørsmålet. Jeg ser at jeg trolig ikke har klart å formulere meg klart nok.

Vennlig hilsen

Anneli Nesbakken
Rådgiver kommuneplan
Avdeling for samfunnsutvikling
Halden kommune

(+47) 984 13 621
www.halden.kommune.no
facebook.com/halden.kommune