En reguleringsplan utformes enten som områderegulering (som utarbeides av kommunen) eller som detaljregulering. Alle har rett til å fremme forslag om detaljregulering, men forslaget må være utarbeidet av fagkyndige.
En reguleringsplan utformes enten som områderegulering (som utarbeides av kommunen) eller som detaljregulering. Alle har rett til å fremme forslag om detaljregulering, men forslaget må være utarbeidet av fagkyndige. Detaljregulering er et arealplankart med bestemmelser som fastlegger bruk og vern i bestemte områder. Planen gir grunnlag for å avklare hvilke byggetiltak som kan gjennomføres i planområdet.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter
Utbygging må være satt i gang senest fem år etter at planen er vedtatt. Denne fristen kan etter søknad forlenges med to år om gangen.
Kommunen kan kreve gebyr for private planforslag.
Du må varsle berørte offentlige organer og andre interesserte når planarbeidet settes i gang. Det samme gjelder registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre grunneiere i planområdet.
Du må ta opp planspørsmålet i et møte med kommunen før du kan sette i gang planarbeidet. Som forslagsstiller skal du kunngjøre oppstart av planarbeidet i minst en avis som er alminnelig lest på stedet og gjennom elektroniske medier. Når planutkastet er utarbeidet i samsvar med kommunens krav, oversender du det til kommunen. Kommunen overtar saken når planforslaget er vedtatt sendt på høring.
Hvis planen blir avvist selv om den er i tråd med kommuneplanen, kan du kreve å få den lagt frem for kommunestyret.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Kortveileder - Planlegging etter plan- og bygningsloven
Forskrift om tidsfrister (...) for private forslag til detaljregulering
Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven
Forskrift om konsekvensutredninger
Lovkommentar til plandelen i ny plan- og bygningslov
Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften)