En reguleringsplan utformes enten som områderegulering (som utarbeides av kommunen) eller som detaljregulering. Alle har rett til å fremme forslag om detaljregulering, men forslaget må være utarbeidet av fagkyndige. Detaljregulering er et arealplankart med bestemmelser som fastlegger bruk og vern i bestemte områder. Planen gir grunnlag for å avklare hvilke byggetiltak som kan gjennomføres i planområdet.

Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter

• Detaljregulering skal følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel. Den utarbeides eventuelt også etter krav i en vedtatt områderegulering
• Forslagsstiller skal legge til rette for medvirkning fra de som vil bli berørt av planen, slik som barn og unge
• Risiko- og sårbarhetsanalyse skal utarbeides for alle planer som gjelder utbygging 
• For enkelte planer vil det være krav om konsekvensutredning. Det må i så fall utarbeides et eget planprogram som skal sendes på høring og fastsettes av kommunen før planforslaget utarbeides

Utbygging må være satt i gang senest fem år etter at planen er vedtatt. Denne fristen kan etter søknad forlenges med to år om gangen.
 

Kommunen kan kreve gebyr for private planforslag.

Du må varsle berørte offentlige organer og andre interesserte når planarbeidet settes i gang. Det samme gjelder registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre grunneiere i planområdet.

Du må ta opp planspørsmålet i et møte med kommunen før du kan sette i gang planarbeidet. Som forslagsstiller skal du kunngjøre oppstart av planarbeidet i minst en avis som er alminnelig lest på stedet og gjennom elektroniske medier. Når planutkastet er utarbeidet i samsvar med kommunens krav, oversender du det til kommunen. Kommunen overtar saken når planforslaget er vedtatt sendt på høring.

Hvis planen blir avvist selv om den er i tråd med kommuneplanen, kan du kreve å få den lagt frem for kommunestyret.