Det finnes en rekke lover og forskrifter som styrer de folkevalgtes arbeid og virksomheten i de politiske utvalgene.
Publisert 18.11.2020 10:39
Sist endret 25.03.2024 12:28
Kommuneloven
Kommuneloven handler om alle sider ved kommunal organisering, økonomisk forvaltning og planlegging.
Forvaltningsloven
Forvaltningsloven heter egentlig "Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker" og regulerer saksbehandling og vedtak - både de som fattes av administrasjonen og de som fattes i politiske utvalg. Loven har bl.a. bestemmelser om taushetsplikt. Særlig aktuelt for de politiske utvalgene er bestemmelser om "ugildhet", dvs. reglene som sier hvem som er inhabil og ikke bør delta i beslutningene rundt en sak. Dette omtales i lovens § 6. Folkevalgte bør merke seg at bestemmelsene om inhabilitet i forvaltningsloven er noe annet enn bestemmelsen i kommuneloven § 11-11 som gir mulighet for å søke om å bli fritatt fra å delta i behandling av en sak.
Offentlighetsloven
Offentlighetsloven heter egentlig "Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig virksomhet". Hovedregelen er altså at alle kan kreve innsyn i saksdokumentene til folkevalgte organer. Forskjellsbehandling av innbyggerne er ikke tillatt. Det finnes likevel bestemmelser om unntak fra offentlighet. Dette gjelder delvis dokumenter som er inneholder opplysninger hvor kommunen har taushetsplikt og delvis dokumenter hvor det ikke er taushetsplikt, men kommunen kan likevel beslutte å unnta dem fra offentlighet etter visse kriterier. Slike kriterier kan en lese i lovens §§ 13 - 27.
Valgloven
Loven skal sikre at alle borgere har mulighet til å delta i frie, direkte og hemmelige valg på representanter til Storting, fylkesting og kommunestyrer. For folkevalgte kan det være særlig aktuelt å merke seg bestemmelsene om innlevering av listeforslag i lovens kap. 6 og bestemmelsen om at folkevalgte som er listekandidat ikke kan delta i forberedelse eller gjennomføring av valget.