Her kan du lese alle saksdokumenter 

(Velg saken "PS13/2025 Fremtidig skolestruktur - skoler med barnetrinn)

Denne saken er i sin helhet oppfølging av vedtak fattet i Halden kommunestyre 20. juni 2024 om fremtidig skolestruktur i Halden kommune. Forslag om ungdomsskolen kommer i en egen sak senere.

I denne saken er blant annet dette vurdert: Elevtallutvikling, kapasitet, beliggenhet, dokumenterte langsiktige og kortsiktige investeringsbehov, transportkostnader, pedagogisk kvalitet og gode fagmiljøer. De eksterne utredningene (KSK- og WSP-rapportene) og høringssvarene på skolestruktur i Halden er tatt med i beslutningsgrunnlaget.  

Tall og beregninger er oppdatert og kvalitetssikret.

Kommunedirektøren har lagt til grunn at aktuelle barneskoler i denne saken er Berg, Låby, Hjortsberg, Gimle og Tistedal skoler. Prestebakke skole regnes ikke med da den allerede er vedtatt nedlagt fra høsten 2025. Kongeveien skole regnes ikke med fordi den skal ta imot elevene fra Prestebakke fra høsten 2025. Os skole regnes ikke med da den behandles i egen sak i vedtaket fra juni 2024 (barne- og ungdomsskole i sentrum). Kongeveien og Os skoler er dessuten kommunens nyeste skolebygg.

Dette er forslagene

Kommunedirektøren foreslår at politikerne bestemmer disse endringene i skolestrukturen:

• Kommunestyret ber kommunedirektøren igangsette videre prosess for nedleggelse av Berg skole fra skoleåret 2027-2028. 
• Kommunestyret ber kommunedirektøren igangsette utredning og videre prosess for å vurdere muligheten for i tillegg å legge ned Gimle skole fra skoleåret 2030-2031. Saken skal fremlegges innen november 2025.  
• Kommunestyret ber kommunedirektøren i henhold til sakens angitte tidsplan, fremlegge forslag til ny forskrift om skolekretser samtlige for skoler med barnetrinn (barneskoler).

Forslagene fra kommunedirektøren er også forankret i FNs bærekraftsmål og barnekonvensjonen som forplikter kommunen til å vektlegge barnets beste i aktiviteter og beslutninger som berører barn. Her er det tatt hensyn til barns beste for elever samlet sett, både på kort og lang sikt.

Slik er argumentene

Berg skole: Legges ned fra skoleåret 2027-2028. 

• Elevene som bor nord og vest for Hjortsberg skole, men som nå tilhører Berg krets flyttes fra Berg skole til Hjortsberg skole. Dette vil til sammen utgjøre rundt 40 elever. 
• 168 elever flyttes fra Berg skole til Låby skole. 
• 46 elever flyttes fra Låby skole til Os skole. 
• 100 elever flyttes fra Låby skole til Hjortsberg skole. 

Nedgang i barnetall innebærer at Berg skole i løpet av få år vil bli en skole med rundt 200 elever med dagens skolekrets. Flere av elevene i dagens skolekrets har kortere avstand til andre skoler enn til Berg skole. Elevene som bor rundt Billebakken har mellom 1,5-2 kilometer til Låby skole, og mellom 4,5-5 kilometer til Berg skole. Elevene som bor nord for Rokke, har kortere vei til Hjortsberg skole enn til Berg skole. De elevene som bor i Sponvika, Svalerødkilen og mot grensen til Sarpsborg kommune, har i dag en reisevei med buss til Berg skole som tar cirka 12 minutter. Om disse elevene flyttes til Låby skole, vil de ha en økning i reiseveien på rundt 5 kilometer og økning i reisetid på 10-15 minutter. Ved en nedleggelse av Berg skole vil cirka 80 elever på Isebakke som ikke har skyss i dag, ha rett på det. Det vil ha en årlig kostnad på 900.000 kroner.

De eldste delene av skolen bærer sterkt preg av vedlikeholdsetterslep. Bygningen har også skader. Det vil da være vesentlige kostnader i å bygge deler av skolebygget opp igjen. Den økonomiske besparingen av driftsutgifter på å legge ned Berg skole er beregnet til 5,6 millioner kroner. I tillegg vil det komme innsparing på vedlikeholdskostnader på 115 millioner kroner.

Anbefalingen om å legge ned Berg skole skyldes i hovedsak skolens bygningsmessige stand, sviktende elevgrunnlag og prinsippet om en mer likeverdig fordeling av kommunens samlede ressurser på kommunens elever.

Gimle skole: Utrede videre mulighet for å legge ned fra skoleåret 2030-2031 

• 20 elever flyttes fra Gimle skole til Tistedal skole 
• 25 elever flyttes fra Gimle skole til Os skole 
• 190 elever flyttes fra Gimle skole til Hjortsberg skole

Gimle skole er i dårlig bygningsmessig stand på tross av relativt kort levetid. Det skyldes både de bygningsmaterialene som ble benyttet og dårlig vedlikehold. Nylig rapport fra et eksternt fagmiljø viser et omfattende investeringsbehov. Gimle skole er den skolen med høyest investeringskostnad per elev, og hvor det er en del skader på skolen som må utbedres om få år.  

Gimle skole er den eneste skolen hvor det ikke vil medføre at andre elever ved andre skoler også må bytte skole når det kommer elever fra Gimle. Elevene på Gimle skole vil kunne fordeles på Hjortsberg, Tistedal og Os skoler. Få elever vil få lang skolevei eller farlig skolevei.

Anbefalingen om å se på muligheten for å legge ned Gimle skole i tillegg til Berg skole skyldes i hovedsak skolens bygningsmessige stand og skolens beliggenhet sett i sammenheng med kommunens overkapasitet på elevplasser. Nedleggelse av Gimle skole krever videre utredning og prosesser i en høringsprosess.

Hvorfor endring? 

I konsulentrapport fra KS Konsulent uttrykker en del foreldre klare ønsker om bedre og jevnere kvalitet i skolen, fornyelse i tråd med samfunnsutvikling og forutsigbarhet i god drift. Det ønsker Halden kommune også, og har lagt vekt på dette i sitt forslag.

Halden har samme utfordring som de fleste andre norske kommuner; nedgang i antall barn og økning i antall eldre. De største utgiftene for å drive en skole er lønn og utgifter til å drifte og vedlikeholde bygg. Halden bruker i dag cirka 60 millioner kroner årlig til forvaltning, drift og vedlikehold av alle skolebyggene.

- Dagens skolestruktur er ikke bærekraftig, verken kvalitativt eller økonomisk, spesielt når elevtallene minker i årene framover. Dette vil gå ut over både elever og ansatte ettersom kommunen vil bruke stadig mer penger på drift av bygg enn på elevene. De små skolene vil få enda færre elever, men de må opprettholde dagens antall lærere for å ha et forsvarlig nivå på undervisningen, sier kommunedirektør Roar Vevelstad.

Noen skolebygg krever ganske store investeringer for å få en forsvarlig standard, både når det gjelder krav til tilfredsstillende arbeidsmiljø og til det pedagogiske arbeidet.
Dersom en skole i en kortere periode har for liten kapasitet, er det vesentlig billigere å sette opp et midlertidig bygg enn å operere med ledig kapasitet over lang tid. Dagens modulbygg har også god kvalitet, og er på nivå med de fleste skolebygg.

Kommunen får penger fra staten per elev. Fordi det blir mange færre elever i årene som kommer, vil Halden kommune få cirka 80 millioner kroner mindre i statlig tilskudd i 2035, sammenlignet med i dag.
- I praksis vil dette si at vi står i et valg om vi vil bruke ressurser på bygg eller på undervisning, sier kommunedirektøren.

Nye skolegrenser

Dersom politikerne bestemmer å legge ned en eller flere skoler i Halden, vil det bli nødvendig å gjøre endringer på skolegrensene. For å kunne gjøre en grundig vurdering, mener kommunens administrasjon at det først må gjøres vedtak om nedleggelser før arbeidet med skolegrenser kan starte.

Veien videre

Administrasjonen har laget en plan for hvordan saken skal behandles. Endringer kan skje underveis.

• 27. februar: Kommunedirektørens forslag offentliggjøres.
• 3. mars: Saken behandles i råd for personer med funksjonsnedsettelse.
• 5. mars: Saken behandles i Halden ungdomsråd.
• 10. mars: Saken behandles i utvalg for likestilling og inkludering.
• 11. mars: Møte i hovedutvalg for undervisning.
• 19. mars: Møte i hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk, klima og miljø.
• 27. mars: Saken avgjøres i kommunestyret.