Helsedirektør Martin Ekran har utdanning og arbeidserfaring fra helsevesenet. Nå har han hatt to arbeidsdager ute i tjenesten sammen med øvrige ansatte. Her er hans betraktninger:

Jeg har fått være med på hjemmebesøk hos innbyggere med ulike behov og utfordringer. Møtene gjør inntrykk. Det er sterkt å få komme tett på livssituasjoner der små tiltak kan ha stor betydning – for trygghet, mestring og muligheten til å leve et mest mulig selvstendig liv.

Noen av møtene har handlet om barn og unge. Blant annet fikk jeg se hvordan det arbeides med sensorisk kartlegging, for å forstå barns behov bedre og legge til rette for gode, målrettede tiltak både hjemme og i skolehverdagen. Dette er et godt eksempel på tidlig innsats og helhetlig tenkning, der vi ser barnet i sammenheng med omgivelsene rundt.

Andre møter har handlet om voksne og eldre, blant annet knyttet til syn og funksjon i hverdagen. Også her ble det tydelig for meg hvor mye riktig kartlegging, faglig blikk og små tilpasninger kan bety for trygghet, orientering og livskvalitet.

Jeg har også fått følge hverdagsrehabilitering i praksis, både gjennom hjemmeoppfølging og i gruppebaserte tilbud. Hverdagsrehabilitering handler om å styrke funksjon og mestring mens man bor hjemme – i eget nærmiljø. Det tar utgangspunkt i det som er viktig for den enkelte i hverdagen, og jobber målrettet og tidsavgrenset for å oppnå konkrete mål.

Dette er særlig viktig i tiden vi går inn i. Ikke alle vil kunne få rehabilitering i institusjon i fremtiden. Flere skal bo hjemme lenger, og da må vi utvikle tjenester som gir god oppfølging der livet faktisk leves. Hverdagsrehabilitering er et godt eksempel på et tilbud som både gir resultater for den enkelte og er bærekraftig for fellesskapet.

I denne sammenhengen fikk jeg også se hvordan digitale treningsløsninger kan være et verdifullt supplement. Når noen kan trene selvstendig mellom besøkene, med digital støtte, gir det mer kontinuitet og egenaktivitet. Samtidig frigjør det tid, slik at ansatte kan være mer til stede hos dem som ikke har forutsetninger for å bruke digitale løsninger. Det er et godt bilde på hvordan teknologi, brukt klokt, kan bidra til riktigere prioritering av tid og kompetanse.

I dag var jeg også innom hjelpemiddeltjenesten. Det var både inspirerende og imponerende å se hvordan de håndterer den store pågangen vi har nå. Når flere skal bo hjemme lenger, øker også behovet for hjelpemidler – både i omfang og kompleksitet. Likevel opplever jeg en tjeneste som jobber strukturert, effektivt og løsningsorientert, og som hver dag bidrar til at innbyggere kan leve tryggere og mer selvstendige liv hjemme.

Parallelt med dette ser vi en tydelig dreining i behovsbildet for barn og unge. Det er en økning i sensoriske utfordringer og innenfor autismespekteret, samtidig som det er færre barn med alvorlige, primært fysiske funksjonsnedsettelser enn tidligere. Dette henger blant annet sammen med bedre medisinsk oppfølging rundt svangerskap og fødsel. Utviklingen stiller nye krav til hvordan vi tenker tjenester fremover – mer forebygging, mer veiledning, tettere samarbeid med familier og sterkere innsats i hverdagsarenaene.

Derfor er jeg også glad for at vi nå styrker og utvikler lavterskel råd- og veiledningstilbud til barn og familier. Riktig hjelp til riktig tid kan utgjøre en stor forskjell – både for barnet, familien og tjenestene over tid.

Felles for alle disse dagene har vært møtet med medarbeiderne våre. Måten ansatte i Halden kommune møter innbyggerne med faglig trygghet, respekt og engasjement, gjør sterkt inntrykk. De kommer på jobb hver dag for å gjøre en forskjell – og det gjør de.

Når jeg forlater Helsehuset etter disse dagene, gjør jeg det med en tydelig følelse av stolthet. Stolthet over bredden i tilbudene våre. Stolthet over fagmiljøene. Og stolthet over å få lede så mange dyktige og dedikerte mennesker, som hver dag bidrar til bedre hverdager for innbyggerne i Halden.