Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

1 Handlingsplanen i det kommunale planverket

Det er dokumentert at familievold har alvorlige, negative og helserelaterte følger. I tillegg til ramme de involverte, gis det store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Vold i nære relasjoner skal ikke aksepteres, men forebygges og bekjempes.

Vold i nære relasjoner er et viktig satsningsområde for regjeringen. I regjeringens handlingsplan "Et liv uten vold" 2014-2017, oppfordres kommunene til å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold. Halden kommune har ligget i forkant av dette og utarbeidet en voldsplan i 2012 som nå revideres.

Familievold utøves i de fleste tilfeller av menn og rammer i all hovedsak kvinner og barn, men det finnes også kvinnelig voldsutøverer og barn som utøver vold mot foresatte. Barn som lever med vold i hjemmet er særlig sårbare. Mange er ofte utsatt for omfattende påkjenninger som gjør at de frarøves en trygg barndom og kan få redusert også fremtidig livskvalitet. Ett av de store satsingsområdene fremover, er å styrke etterforskningen av vold og overgrep mot barn og familier gjennom gode foreldrestøttende tiltak.

Høsten 2015 oppnevnte regjeringen et utvalg som fikk i oppdrag å se på tidligere saker der barn og unge hadde vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Utvalgets oppgave var å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene. Funnene fra sakene som ble gransket var nedslående. Utvalget har avdekket en massiv systemsvikt, hvor de utsatte barna har fått både barndommen og livene sine ødelagt av saker som samfunnet burde vært med på å forhindre.

Barn har en lovfestet og ubestridt rett til å bli hørt i saker som angår dem

Et av funnene som utvalget fant, var en stor svikt i barnesamtaler.  Samtalene med barna har enten vært mangelfulle eller hadde aldri funnet sted (NOU 2017:12).
Regjeringen har lansert en opptrappingsplan mot vold og overgrep på nasjonalt nivå, og vil holde vold mot barn og unge om vanskelige temaer som vold og overgrep. SNAKKE er en del av regjeringens tiltaksplan "En god barndom varer livet ut" (2014-2017).

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserte i 2018 "Jeg Vet", som er en kunnskapsbasert læringsressurs for alderstilpasset opplæring om vold, overgrep og mobbing i barnehager og skoler. Alt innholdet i "Jeg Vet" er forankret i rammeplan for barnehager og skolens læreplanverk. "Jeg Vet" skal bidra til at barnehager, grunnskoler og videregående har et voldsforebyggende opplæringstilbud som fremmer livsmestring og er systematisk, kunnskapsbasert og nasjonalt likeverdighet (Bufdir).

Voldsforebygging og behandling er et sammensatt og komplisert felt. For at voldsoffer og voldsutøver få riktig hjelp til rett tid, er det viktig med samhandling og samarbeid mellom de ulike aktører og instanser i hjelpeapparatet.

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner inngår som en temaplan i kommunens helhetlige planverk. Halden kommunes kommuneplan er overordnet og sier noe om visjoner og det ansvaret kommunen har i de enkelte tjenestene.

Kommuneplanen for Halden kommune 2010-2022

Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet.

1.1 Nasjonale føringer

I arbeidet med vold er lovverket viktig å kjenne til. Det for å gi de involverte rett til hjelp og rettigheter.

  • Lov om kommunale krisesentertilbud skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner.
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir de voldsutsatte som har behov for det rett til en individuell plan. Kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten skal samarbeide for å bidra til at de involverte får et helhetlig tilbud.
  • I Lov om barneverntjenster står det at man skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og samtidig bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
  • Straffeloven sier noe om hvilken overtredelse av loven utløser strafferammen.
  • Mishandling i nære relasjoner og kjønnlemlestelse står beskrevet i straffelovens kapittel 25.

1.1.1 Unntak fra taushetsplikten, avvergelsesplikten

Hensynet til personers integritet kan noen ganger komme i konflikt med andre viktige hensyn hvor det finnes unntak for taushetsplikten. I noen sammenhenger har helsepersonell en plikt til å gi fra seg pasient- og personopplysninger som ellers er underlagt taushetsplikten. Unnlatelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Alle har en generell plikt til å hindre at visse former for alvorlige forbrytelser skjer enten ved å anmelde eller på en eller annen måte avverge forholdet, jf.straffeloven §139, avvergerplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Forbrytelsene denne omfatter er blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, grov legembeskadigelse.

1.1.2 Varslingsplikten

Ved mistanke om at er person er utsatt for forhold som kan utgjøre en fare for hans/hennes sikkerhet, har man som helsepersonell plikt til å varsle helsetilsynet. Som helsepersonell har man en selvstendig plikt til å varsle helsetilsynet . Som helsepersonell har man en selvstendig plikt å varsle helsetilsynet om forhold som har medført eller kan medføre fare for risikoutsatte personer.

Dersom kriteriene i avvergingsplikten ikke er oppfylt er man allikevel pliktig til å varsle om handlingen selv om man ikke har mulighet til å avverge den straffbare handlingen.

Det kan være straffbart å ikke varsle om alvorlige og straffbare handlinger.

Konsekvensene ved å ikke melde i fra om en straffbar handling kan være bot eller fengsel inntil 1 år (Bufdir).