Gimle skole Henrik D. Meyer

Antall elever i grunnskolen i Halden kommune har gått ned de siste årene. Denne nedgangen skal fortsette i noen år fremover før det forventes å stige litt igjen. Det betyr at det er mye ledig kapasitet i skolene, særlig i barneskolene. 

Etter at Prestebakke skole ble nedlagt, har kommunedirektøren hatt i oppgave å utrede hvilke andre endringer som bør skje for at Haldenskolen skal være tilpasset det synkende elevtallet.

Forslag berører færrest elever

Nå er forslaget fra kommunedirektøren klart til politisk behandling. 

1. Gimle skole legges ned fra skoleåret 2027-2028.
2. Kommunedirektøren fremlegger forslag til ny forskrift om skolekretser i Halden kommune gjeldende fra skoleåret 2027-2028.
3. Kommunedirektøren bes utrede framtidig bruk av Gimle skole.
4. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide fremtidig skolestrukturplan for Halden kommune 2035-2050. 

Det er politikerne som bestemmer om dette forslaget blir vedtatt. Forslag til ny skolestruktur skal gjennom november behandles i en rekke politiske utvalg. 27. november skal saken avgjøres i kommunestyret.

- Alle forslag om endringer i skolestruktur, vil berøre både barn og voksne. Det har vi stor respekt for. Når det foreslås å legge ned en skole, er det fordi kommunedirektøren heller vil bruke penger på elever enn halvtomme bygninger. Forslaget vi har landet på, er det som vil berøre færrest elever, sier kommunedirektør Roar Vevelstad. 

Alternativene

Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i mars, har kommunedirektøren hatt som oppgave å vurdere flere alternativer for fremtidig skolestruktur. Dette er alternativene som er vurdert: 

• Nedleggelse av Gimle skole
• Nedleggelse av Hjortsberg skole
• Nedleggelse av Låby skole
• Storskolealternativene (rehabilitering av Hjortsberg eller ny skole) 
• Null-alternativet (ingen nedleggelse)

Kort om begrunnelsen for å legge ned Gimle

• Gimle skole har nedgang i elevtall, og nedgangen vil fortsette i årene framover. I 2027-2028 er det forventet at det bor rundt 230 elever som vil fordeles på Hjortsberg, Os og Tistedal skole. 
• Å legge ned Gimle skole vil være det alternativet som påvirker færrest barn.
• De nærliggende skolene vil ha plass til å ta imot elevene fra Gimle skole uten å fylle opp skolene maksimalt eller utvide kapasiteten. 
• De nærliggende skolene vil få redusert sin overkapasitet med elever fra Gimle skole. Samtidig vil det være nok plass igjen i skolene dersom det skulle komme flere elever.
• Skolen kan legges ned fra skoleåret 2027-2028. Det vil gi tid til å ivareta gode overgangsprosesser både for elevene og de ansatte.

Hvorfor ikke en annen løsning?

Det har vært fremmet politiske forslag om en ny storskole på Brødløs eller en rehabilitering av Hjortsberg. Disse alternativene frarådes av kommunedirektøren.

- Kommunens økonomi og høye gjeld gjør det ikke mulig å investere stort de nærmeste årene. Å bygge en ny skole vil gi oss enda mer gjeld. De to forslagene til storskole i området anbefales derfor ikke, sier kommunedirektøren.

Vurderinger av de andre alternativene:

• Hjortsberg skole har synkende elevtall og økende overkapasitet. Skolen har som kommunens nest største skole, høy total kapasitet.
• Låby skole har et nokså stabilt elevtall og har liten overkapasitet. 
• Det vil ikke være tilstrekkelig kapasitet på de nærliggende skolene til å legge ned Låby eller Hjortsberg skoler uten å benytte skolenes makskapsitet og dermed begrense skolenes fleksibilitet til å imøtekomme elevenes behov. Nedleggelsen av Gimle skole vil derfor berøre færre elever og ansatte sammenlignet med andre alternativer.
• En nedleggelse av Hjortsberg skole ville i tillegg bety at kapasiteten på Låby og Gimle skoler må utvides. En slik utvidelse er beregnet å koste rundt 20 millioner kroner.
• Ved å legge ned Låby eller Hjortsberg skoler vil ikke kommunen ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta fremtidige elevkullsvariasjoner i området.
• Det vil ikke være tilstrekkelig kapasitet på de nærliggende skolene til å legge ned Låby skole uten å benytte makskapasiteten på Os skole. Det påvirker fleksibiliteten til å imøtekomme elevenes behov.
   

- De største utgiftene for å drive en skole er lønn og utgifter til å drifte og vedlikeholde bygg. I dag har vi rundt 550 ledige plasser i våre barneskoler til sammen. I 2030 vil dette tallet øke til mer enn 700 plasser dersom kommunen ikke endrer skolestrukturen. Det vil medføre at kommunen må bruke ressurser på å drifte flere skoler enn vi trenger. Om vi ikke gjør noe, kan det gå ut over kvaliteten i skolen og likeverdigheten i tjenestetilbudet mellom skolene, sier kommunedirektøren.

Gimle skole Henrik D. Meyer