Hjemmesykepleien i Halden skal fra 1. kvartal 2026 organiseres og driftes på en annen måte enn i dag. Gode hjemmesykepleietjenester vil spille en stadig viktigere rolle i framtidens kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre at vi kan levere høy kvalitet på tjenestene, er det nødvendig med en rekke strategiske endringer og forbedringer.

- Vi er helt nødt til å endre og effektivisere måter vi jobber på. Vi må iverksette tydelige vedtak fra politikerne om endringer og forventede resultater, sier Martin Ekran, direktør helse og mestring.

Prosjektarbeidet med omorganisering er utført av egne ansatte og tillitsvalgte. Merete Ellefsen i stab helse og mestring har ledet arbeidet. Hun har erfaring fra større omorganiseringsprosesser og har tidligere jobbet hos blant annet Helsedirektoratet.

Dette er deler av beslutningsgrunnlaget:

• Kartlegging og analyser av nåværende struktur, bemanning og ressursbruk.
• Demografisk utvikling.
• Sammenlikning med andre kommuner.
• Datanalyse av eksisterende data fra KOSTRA, IPLOS, kommunens egne rapporter og andre relevante kilder.
• Intervjuer og fokusgrupper med personell og andre relevante interessenter.

Enstemmig valg av modell

Arbeidsgruppen gjennomførte analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler i flere ulike modeller. Den valgte modellen var tidlig enstemmig fra alle parter i arbeidsgruppen.

Slik blir tjenesten organisert:

• Én enhet med leder og nestleder.
• Fag- og kvalitetsrådgiver.
• Felles ressurspool med egne, fast ansatte som dekker ledige vakter.
• Team bestående av sykepleieteam, hjemmehjelp, turnus og arbeidsplaner og nattevakter.
• Innføring av apotektekniker.
• Kompetanseteam bestående av vurderingsteam, akutteam, digitalsone og hjemmeoppfølging, rus og psykisk helse, palliativ, geriatri, sår.
• Fire fagteam bestående av helsefagarbeidere, pleieassistenter, fagsykepleiere, avdelingsledere, samhandlingssykepleiere.

Den valgte modellen har mange likheter med slik kommunene Bergen, Vest-Telemark, Sarpsborg og Fredrikstad har valgt å organisere sine tjenester. I tillegg har modellen blitt inspirert av Tønsberg kommunes og Finlands arbeid med digital hjemmesykepleie.

- Jeg har stor tro på at dette er riktig måte å bruke våre ressurser på. Her styrker vi ansattes arbeidshverdag. Det vinner de, våre pasienter og vi som arbeidsgiver på. Her har ansatte og tillitsvalgte også vært med i hele prosessen. Sammen har vi gjort det klart hvor og hvorfor vi må endre, sier Ekran.

Ansatte har også vært tydelige på mange oppgaver som de mener at de faglig sett ikke skal utføre. Deriblant å handle mat- og apotekvarer, bære ved og kaste søppel, hente post og gjøre forskjellig husarbeid. 

- Det sier seg selv at det er riktig å rydde i oppgaver og å sørge for at vi nå bruker helsepersonellet vårt mest mulig hensiktsmessig. Du trenger ikke flere års helseutdanning for å hente mat og å bære ved. De ressursene må vi bruke på faglige oppgaver. Dette handler altså ikke om at ansatte skal løpe fortere og mer. Det handler tvert imot om at vi må bruke ressursene våre riktig. Vi har gode ansatte og kompetanse som vi i dag ikke bruker på en best mulig måte. Vi løser ingen problemer med bare å øke med flere mennesker uten at vi faktisk bruker dem riktig, sier Ekran.

NB: De som i dag mottar hjemmetjenester, vil selvsagt fortsette å få det etter omorganiseringen og i tråd med vedtakene de har. Dersom det blir endring i hvem som utfører hvilke tjenester, vil du som mottaker av tjeneste få beskjed om det i god tid.

Prosjektet anbefaler også oppstart av felles årsturnus for enheten, arbeidslister og bruk av ressurser i hele enheten.

Hjemmesykepleien vil fortsatt være lokalisert på ett sted. Inntil videre vil det være i Os allé. Eventuell flytting til et annet sted kan være aktuelt på et senere tidspunkt.

Sammenfallende ønsker

Samtlige ansatte i hjemmesykepleien fikk invitasjon til å delta i en medarbeiderundersøkelse. Det sørget for en bredere involvering, innspill til utvikling av modeller og mulige lokasjoner. 

Det er mange sammenfallende likheter mellom hva som viser seg å være faglig riktige beslutninger for organisering av hjemmesykepleien, og hva de ansatte ønsker seg.

Mange ansatte uttrykker et stort ønske om mer tid sammen med pasientene. Samtidig identifiserer de en lang rekke praktiske oppgaver de utfører, som de mener at de ikke skal utføre. 

- For å få tid til mer pasientrettet arbeid, er det helt åpenbart at mange praktiske oppgaver må utføres av hjemmehjelp i stedet for hjemmesykepleie. På den måten effektiviserer og strukturerer vi arbeidsdagene til hjemmesykepleien bedre. Da bruker vi også de ansattes kompetanse riktig. Det er fornuftig og god bruk av ressurser, sier Ekran.

Mange ansatte vil også ha mer faglig utfordrende oppgaver.

- Det oppnår vi ved å fjerne mange av oppgavene som skal utføres av hjemmehjelp og ikke hjemmesykepleie, og ved å strukturere team litt annerledes. Nå lager vi kompetanseteam hvor de som har aktuell fagkompetanse kan få brukt den enda mer enn i dag. Det vil gi mer variasjon og motivasjon, sier han.

Kommunen skal også prioritere god faglig utvikling av ansatte ved å holde kurs og opplæringer på jobb.

- Ansatte oppgir å ha god tro på egne ferdigheter og kunnskaper. Det er en positiv kraft vi skal forsterke. Jeg har god tro på at vi sammen skal styrke hjemmesykepleien nå. Dette vinner våre pasienter, ansatte og vi som arbeidsgiver på. Vi må ha evne og vilje til å endre for å oppnå det vi ønsker, sier Ekran.