Utdraget er hentet fra en etikkdrøfting i kommunens etikkomité da Covid 19-vaksinering var under utrulling i samfunnet i mars 2021.

Etisk spørsmål: Bør helsepersonell være forpliktet til å ta koronavaksine?

Fakta i saken: Det pågår en pandemi og samfunnet er stengt ned. Folk er berørt både personlig og i jobbsammenheng. Vaksiner er utviklet, og myndighetene anbefaler sterkt at alle tar vaksinen som en del av dugnaden. Å ta vaksine er frivillig, men helsepersonell er en gruppe som gis prioritet i vaksineringsrekkefølgen. Det ligger sterke føringer fra myndighetene om at vaksinering av befolkningen fører til åpning/normalisering av samfunnet. Skeptikere hevder at Covid 19 ikke er mer alvorlig enn en vanlig influensa. Et år ut i pandemien er det fortsatt mye usikkerhet – mye vi ikke vet. Overskrifter om koronaviruset er altoppslukende i media og på digitale plattformer, tilgjengelig informasjon har varierende kvalitet. Vaksineskeptikerne argumenterer med lite kunnskap om viruset, at vaksinen er testet på færre personer enn vanlig praksis for vaksineprogram, og at det er lite empiri om vaksinenes virkning/bivirkning.

Sakseier spør om helsepersonell har et større ansvar/økt moralsk forpliktelse enn resten av befolkningen til å vaksinere seg? Hva vil skje med helsepersonell som nekter? Vil de bli utsatt for et utilbørlig press, eller vil de bli stigmatisert?

Berørte parters syn og interesser

Helsepersonell: Aktualiseres både som gruppe og som enkeltpersoner, som fagpersoner og privat. Mange ønsker vaksine, andre er skeptisk. Skeptikere kan føle seg presset, andre frykter å bli «uglesett» eller utsatt for sanksjoner hvis de nekter. Vaksinering er ifølge loven frivillig, men oppleves det sånn for den enkelte?

Samfunnet, befolkningen, pasienter: Forventer at helsepersonell prioriteres i vaksinerekkefølgen, og at helsepersonell vaksineres for å bidra til en trygg helsetjeneste hvor smitterisiko minimaliseres.

Nasjonale myndigheter, helsemyndighetene og arbeidsgivere i helsetjenesten: Forventer at helsepersonell vaksinerer seg for å stoppe smittekjeder, forebygge økt smitterisiko blant alvorlig syke pasienter, i helseinstitusjoner eller mellom helsepersonell.

Sentrale etiske verdier som aktualiseres: Er kontekst- og personavhengig. Et utdrag fra sentrale verdier og prinsipper i etikkdrøftingen belyses: 

• Individets frihet: Enkeltmennesket har en frihet til å takke ja/nei til koronavaksine (autonomiprinsippet).
• Ansvar: Myndigheter og arbeidsgiver har et overordnet ansvar for at helsetjenesten yter faglig forsvarlige og omsorgsfulle tjenester, forebygger, avdekker og sørger for å hindre smittespredning i samfunnet. Dugnad omtales hyppig og signaliserer befolkningens felles ansvar. Helsepersonell kan ha et særskilt ansvar for å forebygge og stoppe smittekjeder blant sårbare grupper (velgjørenhets- og ikke-skade-prinsippet).
• Tillit: Pasienter/pårørende og samfunnet har tillit til helsetjenesten og til helsepersonell, (velgjørenhetsprinsippet) og at tjenesten ikke utsetter sårbare grupper og samfunnet for økt smitterisiko (ikke-skade-prinsippet).
• Solidaritet og omsorg: Vaksinering kan ses på som en solidaritetshandling (en for alle, og alle for en). Omsorg er en sentral verdi i all helsehjelp og innebærer et ansvar for, og en opptatthet av, menneskers ve og vel (velgjørenhetsprinsippet).
• Trygghet: Verdien aktualiseres for individet: På den ene siden å være trygg på at vaksinen er trygg, på den andre siden å være trygg på at man blir respektert dersom man takker nei til vaksinen. For tjenesten/arbeidsgiver: På den ene siden å sikre trygge tjenester for brukere/pårørende og annet helsepersonell, at ingen bringer med seg smitte mellom tjenestemottakere, på den andre siden at ethvert helsepersonell har trygghet på at det er en frivillig ordning, og tør å takke nei dersom det strider mot ens egen vilje/ønske. For samfunnet: Å fremstå som en profesjonell tjeneste, som er seg sitt ansvar bevisst, og som bidrar til å skape trygghet for befolkningen ved begge valg.
• Integritet og personlig ansvar: Beholder man sin egen integritet hvis man, mot sin egen overbevisning, men med hensyn til samfunnets beste bestemmer seg for å ta vaksine? Det motsatte er å ta hensyn til seg selv og sin egen redsel for bivirkninger. Å være sann mot seg selv og egne følelser er viktig for egen helse, og er først og fremst et personlig ansvar.
• Finnes det også noen skjulte verdier her? Samfunnets forventning? Arbeidsgivers forventning? Økonomi og sykefravær?

Aktuelt lovverk: Klinisk etikkomité diskuterte flere juridiske innfallsvinkler som belyser problemstillingen (noen sentrale lover ramses opp, men er ikke utfyllende slik komiteen belyste aktuelt lovverk under den konkrete etikkdrøftingen med påfølgende drøftingsnotat):

• Helsepersonelloven
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Arbeidsmiljøloven
• Smittevernloven
• Forskrift om nasjonalt vaksineprogram
• Prioriteringsliste for vaksinering i Norge

Noen mulige handlingsalternativer

Klinisk etikk-komité diskuterte i mars 2020 om helsepersonell generelt har en større moralsk forpliktelse til å følge myndighetenes anbefaling om vaksinasjon enn øvrige innbyggere. Og er det en forskjell på teorien om frivillighet kontra en forventning? Noen av handlingsalternativene som ble drøftet: 

• Anbefaling versus frivillighet. Det er en sterk anbefaling om at helsepersonell tar vaksinen, både fra myndigheter sentralt og lokalt. Vaksinering er imidlertid frivillig, og smittevernloven bygger på tillit og frivillighet.
• Usikkerhet: Gjennom god dialog og en tillitsfull kommunikasjon, er det viktig å sjekke ut hva en evt. skepsis baseres på. Handler det om mangelfull informasjon? Sørge for å gi tilstrekkelig og riktig informasjon/kunnskap om vaksinering (generell), vise til relevant forskning/sikre kilder.
• Motivasjon: Bør man motivere helsepersonell til å ta den? I så fall, gjøre dette på nivået helsepersonellet jobber, men på hvilket grunnlag? Hvor går grensene mellom motivasjon og opplevelse av press?
• Respektere valget: Helsepersonell som tviler eller ikke ønsker vaksinasjon, vise respekt for deres valg eller tvil.
• Sanksjoner/konsekvenser: Være tydelig på at et valg om å ikke vaksinere seg, kan gi konsekvenser for hvor man kan jobbe.

Helhetsvurdering

Temaet er fortsatt svært aktuelt og vanskelig. Både skjulte verdier, personlige verdier og kollektive verdier utfordres på ulike måter. De verdimessige begrunnelsene som danner grunnlaget for selve fundamentet i norsk helsetjeneste, og blant helsearbeidere, som respekt, tillit, trygghet, integritet og autonome valg settes på prøve i en så alvorlig situasjon som en pandemi. Balansering av etiske verdier og prinsipper bør i all hovedsak gjennomføres konkret i spesifikke saker.

Konklusjon

Klinisk etikkomité Halden klarte ikke å konkludere på den generelle problemstillingen: Bør helsepersonell være forpliktet til å ta koronavaksine?

Likevel, ulike argumenter som for og imot ble drøftet. Etikkomiteen vurderer at problemstillingen nesten er umulig å konkludere på generelt grunnlag, og bør behandles og drøftes konkret. Utøvelse av skjønn/tolkning på generelt grunnlag er diffust og vanskelig, mens en konkret situasjon med sin kontekst vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag og konklusjon.