Veiledning er under utarbeidelse.

• Mindre reparasjoner/vedlikehold som består i å ta vare på eksisterende brygger og kaier, kan normalt utføres uten søknad.
• Enhver endring er søknadspliktig.
• Ta alltid kontakt med byggesaksavdelingen før arbeid igangsettes, tlf. 47476121

Søknad med ansvarsrett

For alle brygger, flytebrygger, kaier og marinaer, gjelder søknadsplikt med ansvarsrett etter plan- og bygningsloven.

Vinteropplag av fritidsbåt, campingvogn og lignende på bebygd bolig- og fritidseiendom er unntatt søknadsplikt.​

Mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m, eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m er unntatt fra søknad.

Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei. For andre murer må det sendes inn søknad.

 Veileder: Forstøtningsmur desember 2017 (PDF, 69 kB)

Oppføring/installasjon av fyringsanlegg er søknadspliktig med krav til ansvarsrett.

Søknaden skal forestås av et kvalifisert foretak – en ansvarlig søker. Ta kontakt med kommunen i forkant for informasjon og veiledning.​

Mindre og enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle er ikke søknadspliktig.

Alle andre gassinstallasjoner og installering av gassanlegg er søknadspliktig. Ta kontakt med kommunen i forkant for informasjon og veiledning.​

Løfteplattform og trappeheis i eksisterende bygning kan unntas saksbehandling. Unntaket gjelder bare installering, endring og reparasjon av enkle bygningstekniske installasjoner i eksisterende bygning innenfor en bruksenhet eller branncelle.

Alle andre typer heiser er søknadspliktig med ansvarsrett. Inn under heis går også løfteinnretninger, trappestolheis og lignende som ikke kan unntas fra søknad. Ta kontakt med kommunen i forkant for informasjon og veiledning.

Bygningens planløsning og utforming er avgjørende for mulighetene til å installere trappeheis og løfteplattform uten altfor store bygningsmessige arbeider. I de fleste tilfellene vil plassbehovet for løfteanordningene ha størst betydning. Det kan også være viktig å få klarlagt mulighetene for montering til eksisterende konstruksjoner. Tegninger og nøyaktig oppmåling av bygningen er som regel nødvendig.

Viktige punkt er;

1. Den aktuelle leverandøren av innretningen bør i tillegg foreta egne målinger og vurdere bærekonstruksjonene.
2. For trappeheiser kreves at trappebredden er stor nok og at døråpninger ikke kommer i veien.
3. En trappeheis bør ikke gå over flere etasjer, fordi det kan føre til at den personen som tilkaller trappeheisen ikke har oversikt over personer eller andre hindringer i trappeløpet.
4. Trappebredden bør ha fri passasje ved siden av heisen også når den er i bruk.

Mindre støttemur som oppfyller kriteriene under er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.

• Mindre støttemurer (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter. I tillegg kan støttemur på inntil 1,5 meter oppføres uten søknad hvor avstand til nabogrense er minst 4,0 meter.

Mindre fylling eller planering av terreng som oppfyller kriteriene under er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.

• I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra opprinnelig terrengnivå. I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter og på eiendommer for rekke- eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter. Avvik som er større enn de nevnte, krever søknad til kommunen og er avhengig av tillatelse før terrengendringen kan gjennomføres.

Intern vei på tomt, og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep, er ikke søknadspliktig.

Andre veier, større plasser og plasser der det er nødvendig med større terrenginngrep er søknadspliktige.​

Les veileder: Riving (PDF, 106 kB)

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner, som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg, er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.

Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjon av installasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.

Utvendig omlegging av vann- og avløpsledninger er søknadspliktig med krav til et ansvarlig foretak.

Solcelleanlegg på tak - er det søknadspliktig?

Ønsker du å sette opp et solcelleanlegg eller solfangeranlegg, vil det i noen tilfeller være behov for at du må søke om dette.
Solcelleanlegg/solenergisystem finnes i mange former og størrelser. I denne veilederen finner du informasjon om hva som gjelder for etablering av solcelleanlegg på småhusbebyggelse (bolighus til og med firemannsbolig, rekkehus og atriumshus). Vår veiledning her gjelder primært solcellepanel som monteres plant oppå eksisterende tak. 

Eksempel 1: Solcellepaneler montert flatt på tak i Halden kommune. Foto: Bygningsmyndigheten, Halden kommune.

Eksempel 2: Solcellepaneler montert flatt på tak i Viken. Foto: Bygningsmyndigheten, Halden kommune

Er tiltaket søknadspliktig?

Solcelleanlegg er et tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-6. Loven gir derimot ikke tydelig svar på om det alltid kreves byggesøknad etter § 20-1 bokstav f (en byggteknisk installasjon). Denne type tiltak vil kunne omfattes av § 20-5 bokstav f) eller g) (andre mindre tiltak som kommunen finner å kunne unnta), og dermed fritas for søknadsplikt.  

Tiltaket er alltid søknadspliktig dersom:

• Fasadeendringen endrer bygningens karakter vesentlig. Dersom du er usikker på om tiltaket endrer fasadens karakter vesentlig, kan du be kommunen om en vurdering. Husk å oppgi adresse/bygningsnummer og vedlegge tegning/illustrasjon/bilder for fasaden før og etter tiltaket. Dette kan sendes til postmottak@halden.kommune.no
• Bygget har avklart kulturminneverdi. Dette omfatter bygg som har formell vernestatus, enten gjennom vedtak om fredning eller at det er regulert til bevaring.
• Tiltaket vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i sentrumsplanen, reguleringsplanen eller kommuneplanen.
• Anlegget går over flere bruksenheter/brannceller (et skille mot brannspredning i en bygning eller mot en annen bygning). For eksempel hvis du monterer solcelle som går over flere leiligheter, eller begge deler av en tomannsbolig.
• Anlegget er plassert nærmere nabogrense enn 4 meter, jf. pbl. § 29-4. 

Søknadsplikt på grunnlag av konkret vurdering:

Også i andre tilfeller enn de vi har nevnt over, kan tiltaket være søknadspliktig. I noen tilfeller er det nødvendig at vi utøver et faglig skjønn for å avgjøre om tiltaket vil endre fasadens karakter. I følgende tilfeller må vi konkret vurdere om solenergisystemet utløser søknadsplikt:

• Bygget har kulturminneverdi som ikke er formelt avklart. Bygget som det skal oppføres solenergisystem på er angitt på temakart i sentrumsplanen med vernegrad som enkeltobjekt eller del av verdifullt kulturmiljø, er SEFRAK-registrert eller er et bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi.
• Dersom fasadens karakter endres vesentlig, vil tiltaket kunne være søknadspliktig. Dette vil kunne være avhengig av bygningens kulturminneverdi og arkitektur, men også strøkets karakter. Hvis området har enhetlig karakter, det vil si grupper av hus som er utformet med et enhetlig arkitektonisk utrykk, kan tiltaket bli søknadspliktig.
• Solenergisystemet monteres frittstående på taket eller fasaden, det vil si ikke plant med fasaden eller takflaten.
• Hensynet til estetikk og sjenanse for naboer og gjenboere kan være relevante momenter i vurderingen av søknadsplikt. Svarte solcellepanel som monteres plant oppå et svart tak, kan imidlertid vanskelig anses å påvirke slike hensyn. Derimot kan det stille seg annerledes der material- og fargekontrasten er svært stor, og/eller for anlegg som skal monteres frittstående eller på fasade mot vei/nabo, eller at det kommer i konflikt med planbestemmelser.

Forholdet til arealplan – Er det behov for dispensasjon?

Man må alltid sjekke bestemmelsene i de aktuelle planene som gjelder for området (kommuneplanens arealdel, sentrumsplanen, reguleringsplaner) før man bestiller solceller. Et eventuelt fritak for søknadsplikt krever at anlegget ikke kommer i konflikt med bestemmelser i kommunens arealplaner for området. Typisk vil dette kunne gjelde krav knyttet til utseende og materialbruk på boligen. Dersom solcelleanlegg er i strid med noen av bestemmelsene i planen, må man søke om dispensasjon etter lovens § 19-2.

I det aktuelle området kan det også være en hensynssone for kulturmiljø/kulturminne eller landskap. Tiltak innenfor hensynssonen vil da normalt kreve en søknadsbehandling.

I enkelte områder for fritidsbebyggelse kan det være spesielle krav om materialbruk på tak. I andre tilfeller er det åpnet for flere typer taktekking, men stilt krav om ikke-reflekterende takflate. Bygningsmyndigheten må i slike tilfeller vurdere om et anlegg er i strid med bestemmelsene, og i så fall kreves det dispensasjon. 

Sentrumsplanen

Innenfor sentrumsplanens område gjelder egne bestemmelser om blant annet materialbruk og farger på tak. De viktigste bestemmelsene som solcelleanlegg kan komme i konflikt med i sentrumsplanen er følgende:

§ 2.2 Områdekarakter

Ved utforming av nybygg eller tiltak som endrer utseendet på bygninger i planområde gjelder det generelt at en skal ta hensyn til områdekarakteren.

§ 2.7 Tak

Takvinkel og takform skal følge områdets karakter. Taktekking skal følge områdets særpreg i materialvalg og farge. Tak med tradisjonelle materialer som tegl, skifer sink e.t.c. kan ikke skiftes med andre materialer og farger. Svart glasert takstein skal kun benyttes der dette historisk har vært benyttet. 

Bygninger som har vernegrad skal ved restaurering tilbakeføres til den materialbruk som var på oppføringstidspunktet eller den tidsperioden som bygget ble bygd i.

§ 2.8 Materialbruk 

Materialer skal baseres på tradisjonelle kvaliteter som tre, mur, granitt, tegl og puss. Materialbruk som bryter med områdets tradisjon krever god estetisk begrunnelse. 

Plater eller annen type kledning/taktekking tillates ikke, selv om dette er utformet som etterligning av tradisjonelle materialer. 

Bygninger som har vernegrad skal ved restaurering tilbakeføres til den materialbruk som var på oppføringstidspunktet eller den tidsperioden som bygget ble bygd i.

I utgangspunktet vil solcelleanlegg kreve dispensasjon fra bestemmelsene i §§ 2.7 og 2.8 om materialbruk og taktekking i sentrumsplanen.
Dersom man er i tvil om hvordan planbestemmelsene skal tolkes, ta kontakt med Byggesaksavdelingen (tlf. 47476121 eller e-post til postmottak@halden.kommune.no. )

Hva gjelder innenfor byggeforbudet i 100-metersbeltet?

Solcelleanlegg er å anse som en bygningsteknisk installasjon etter pbl. § 20-1 bokstav f. Dette betyr at det må søkes om dispensasjon fra byggeforbudssonen. 
Etablering av solcellepanel kan også være en fasadeendring, hvilket må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En vurdering av at tiltaket utgjør en fasadeendring vil likevel ikke «overstyre» at anlegget er en bygningsteknisk installasjon, og det vil derfor uansett være krav om dispensasjon i byggeforbudssonen langs sjø og vassdrag.

Ansvarsbelegging når tiltaket er søknadspliktig

Søknadspliktige solenergianlegg med krav om ansvarlige foretak gjelder for solenergianlegg som:

• går over flere bruksenheter/brannceller.
• endrer karakteren på fasaden vesentlig.
• innebærer en vesentlig endring eller reparasjon.
• plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter, jf. pbl § 29-4.
• er i konflikt med planbestemmelser for området.
• er frittstående anlegg. Dersom frittstående anlegg skal settes i område med formål LNFR (landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindrift), kreves søknad om dispensasjon for tiltak som ikke er en del av landbruksdrifta.

Merk: Så lenge minst ett av disse punktene gjelder ditt tiltak, så er tiltaket søknadspliktig med ansvarlig foretak.
Unntak fra krav om ansvarlig foretak: Ved oppføring av solcelleanlegg på alminnelige driftsbygninger i landbruket, jf. pbl. § 20-4 bokstav b).

Kravene til brannsikkerhet gjør at installasjonen ikke kan øke brannfaren ut over det akseptable, se TEK17 § 11-10.  Ved en brann i installasjonen må derfor branncellebegrensningen forhindre spredning i det tidsrommet som gjelder for det aktuelle byggverket. Søker må derfor vurdere behovet for PRO arkitektur, PRO brannprosjektering, PRO konstruksjonssikkerhet, samt ansvar for UTF for konstruksjonsmessige arbeider.
Ansvarsbelegging av fagområdet arkitektur kan også bli krevd av bygningsmyndigheten dersom tiltaket er omsøkt på bygg med særlig høy arkitektonisk egenverdi eller høy verneverdi.
Vi kan kreve ansvarlig foretak for utførelsen, der oppføringen kan skape risiko for skade på bygg med høy kultur- og eller arkitektonisk verdi eller fare for nedfall på offentlige arealer som gater, fortau og felles innganger.

Hva slags dokumentasjon er nødvendig ved søknad om solcelleanlegg på tak?

Sammen med utfylt søknadsskjema må det legges ved fasadetegninger (før og etter-illustrasjoner), samt beskrivelse av produkttype.
Når tiltaket er gjennomført, må det søkes om ferdigattest.

Er det behov for uttalelse fra fylkeskommunen eller Statsforvalteren?

Dersom tiltaket skal gjennomføres på verneverdige bygg, eller i områder som er gitt en vernegrad i sentrumsplanens temakart, kan det være behov for at saken sendes til fylkeskommunen for uttalelse før vi fatter vedtak, jf. også § 5.3 i sentrumsplanen.
Det samme gjelder dersom det er behov for dispensasjon fordi tiltaket er i strid med nasjonale eller regionale interesser som fylkeskommunen og Statsforvalteren skal ivareta. Ta gjerne kontakt med byggesaksavdelingen om hva som er aktuelt i din sak.

Denne veiledningen gjelder ikke for solcelleanlegg som monteres på bakken, slike som du ser på bildet under.

Solcellepaneler montert som installasjon på bakken, Skåne i Sverige. Foto: Bygningsmyndigheten, Halden kommune.

Mindre endringer av terreng

Mindre fylling eller planering av terreng kan unntas byggesaksbehandling. Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk.

Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn:

• 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk.
• 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk.
• På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå.

Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei

Det er kun mindre fyllings- og planeringsarbeider som er omfattet av unntaksbestemmelsen. Arbeider som har et slikt omfang i areal at de ikke kan betegnes som mindre, vil ikke være omfattet selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet. Hva som anses som mindre i forhold til tiltakets utstrekning, vil avhenge av tiltakets karakter og innvirkning på omgivelsene

Større endringer av terrenget

For større terrenginngrep må det sendes inn søknad etter plan- og bygningsloven. Ta kontakt med kommunen i for informasjon og veiledning.​