2 Del I Prosessarbeid og erfaringer

Innbyggerundersøkelse 

Under forarbeid og planlegging av ny Helse- og mestringsplan, ble det tidlig vedtatt å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse for å ta temperaturen i Halden-samfunnet. Høsten 2018 gjennomførte kommunalavdelingen en to-delt innbyggerundersøkelse. 
Innbyggerundersøkelsen ble godkjent av personvernombudet i Halden kommune i henhold til GDPR (Personvernforordningen) før oppstart. 

Innbyggerundersøkelsen besto av:

1. Spørreskjemaundersøkelse til byens innbyggere
2. Fokusgruppeintervjuundersøkelse med tre utvalgte brukergrupper

Resultatene fra det brede datamaterialet samsvarer, og styrker validiteten av studienes funn. Hensikten med innbyggerundersøkelsen var å: 

1. Fremme brukermedvirkning og brukerinvolvering når ny Helse- og mestringsplan skulle utarbeides
2. Kartlegge status om hvordan kommunens innbyggere opplever tjenestetilbudet
3. Kartlegge og få innspill på behov i årene fremover

Kommunalavdeling Helse og mestring inneholder både omfattende og fragmenterte tjenester. 
Alle områder er ikke kartlagt, men fem fokusområder ble valgt ut: mestring, aktivitet, nettverk, boligforhold og trygghet. 
Undersøkelsene er dokumentert i tre delrapporter, men videre presenteres et resymé.

Spørreskjemaundersøkelse til byens innbyggere

Introduksjon

Spørreskjemaundersøkelsen, en heldigital kartleggingsundersøkelse, var basert på verktøyet Questback. Undersøkelsen foregikk fra 1. november til 15. desember 2018. Spørsmålenes utforming og design ble utviklet i samarbeid med leverandør, samt en kvalitetssikring av spørsmål for å sikre at vi fikk brukbare og nyttige svar fra publikum.

Spørreskjemaundersøkelsen ble distribuert gjennom kommunens nettside, og gjennom digital annonsering i Halden Arbeiderblad. I tillegg ble det opprettet en stand på Tista kjøpesenter, hvor direktør for Helse og mestring sammen med kommunalavdelingens ledergruppe, var tilgjengelig for å motivere innbyggerne til å besvare undersøkelsen, eller dersom noen hadde behov for praktisk hjelp til innlogging. 
Som en rekrutteringsstrategi, kunne de som deltok vinne fine premier. For å nå de eldste eldre ble det gjort en egen innsats på byens sykehjem og omsorgsboliger. Plakater ble distribuert i offentlige rom, med lenke/ QRL kode til undersøkelsen. 

Undersøkelsen inneholdt både lukkede og åpne spørsmål, hvorav 264 personer ga utfyllende kommentarer. Totalt deltok 619 personer i spørreskjemaundersøkelsen. Resultatet ga verdifull informasjon og nyttige innspill til Helse- og mestringsplan 2022-2034.

Resultat

Rapporten fra spørreundersøkelsen kan leses i sin helhet her (PDF, 2 MB)

Kort resymé av rapportens resultat:

Innbyggerne ga gode, ærlige og utfyllende innspill i kommentarfeltet, og responderte ut ifra egne opplevelser. Mange er fornøyd, men en del kommer med konkrete forslag til kvalitetsforbedring. Andre responderte ut ifra tenkte fremtidige scenarioer. Oppsummert sier de de fleste som har besvart, at de ønsker å bo hjemme lengst mulig. De setter sin lit til at teknologiske løsninger kan bidra til en trygg hverdag, og at de kan motta eventuelle tjenester der de bor. Økt satsning på forebyggende tiltak og en styrking av hjemmebaserte tjenester ser ut til å være avgjørende for dem. 
Mange uttrykker likevel usikkerhet i forhold til egen fremtid og behov, og forventer at kommunen også kan tilby heldøgns omsorg dersom det blir nødvendig. Mange er opptatt av at det ikke må bli vanskelig å få de tjenestene de har behov for i fremtiden. En gjennomgående tilbakemelding er at kommunen må sørge for å prioritere de som trenger det mest, og som selv ikke kan fremme egne ønsker og behov. 

Respondentene, byens innbyggere, ser på kommunen som en helhet, og de forventer samhandling mellom avdelinger og enheter. De er mindre opptatt av hvordan kommunens ulike avdelinger og tjenester er organisert.  

Fokusgruppeintervju undersøkelse til tre definerte brukergrupper

Introduksjon

Høsten 2018, ble det gjennomført fokusgruppeintervju med tre definerte brukergrupper. 
Undersøkelsen var kvalitativ, med mål om å undersøke hvordan tjenestemottakere opplevde det tjenestetilbudet de mottok. 

18 personer deltok i denne undersøkelsen. Vi gjennomførte tre fokusgruppeintervjuer, hvorav seks personer fra hver brukergruppe deltok. Undersøkelsen ga et rikt datamateriale i form av dybdekunnskap fra enkeltmenneskers reelle opplevelser. Funnene kan ikke generaliseres, og heller ikke benyttes for å beskrive hvordan alle tjenestemottakere i Halden kommune opplever tjenestetilbudet. Likevel belyser resultatene viktige erfaringer fra de som deltok. Deltakerne ga en åpen og ærlig vurdering av hvordan de har følt på kroppen å være tjenestemottaker i Halden kommune, og ga oss viktige innspill på forbedringspotensial.

Brukergruppene som ble valgt, var:

• Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser
• Personer med rusproblematikk 
• Personer med psykisk sykdom

Målet var å søke kunnskap om hva personene i de ulike brukergruppene vurderte som viktig knyttet til boligforhold, mestring, aktivitet, trygghet og nettverk. Resultatene gjenspeiler hvordan 18 mennesker formidler sin historie, hvordan de erfarer å motta tjenester fra Halden kommune i ulike livsfaser. Resultatene ga et mangfoldig resultat. Resultatene ble kategorisert, og beskrives gjennom tre hovedtemaer; samhandling, kompetanse og organisering. 

Resultat

Delrapport om foreldrenes opplevelser kan ses i sin helhet her (PDF, 316 kB), og delrapport om personer  med rusproblematikk og personer med psykisk sykdom kan leses her. (PDF, 416 kB)

Resymé av resultat fra fokusgruppeintervjuene:

Deltakerne bryr seg lite om hvilke enheter eller kommunalavdelinger som har ansvaret for tjenestene de mottar. De er mer opptatt av om Halden kommune som helhet yter den hjelpen de som tjenestemottakere har behov for, og om informasjonen de som mottaker trenger, er tilgjengelig når de har behov for det. 

De forventer å møte profesjonelle ansatte som har nødvendig kunnskap og kompetanse for å yte god omsorg. Med forventning om å bli møtt med profesjonalitet inngår ikke bare formell kompetanse. Like viktig, at de profesjonelle innehar menneskelige kvalifikasjoner som inngir tillit til personen, til relasjonen og til systemet. 

Deltakerne beskriver at Halden kommune har mye som er bra, men også at kommunen har et forbedringspotensial i å få til en bedre samhandling mellom etater, profesjoner og nivåer. Ulike overganger er spesielt sårbart, likeledes informasjonsflyt mellom etater og aktører. Deltakerne ønsker hjelp til å håndtere det de opplever som et byråkratisk system, og beskriver at byråkratiet oppleves vanskelig og tungrodd. Særlig erfares dette krevende i sårbare faser av livet. 

Deltakerne ønsker seg forutsigbare tjenester som inneholder gode planer. De ønsker seg større grad av kontinuitet og mer fokus på brukerinvolvering. En svakhet som beskrives av alle deltakerne i 2018, var samarbeidet mellom Halden kommune og NAV. Samarbeidet ble beskrevet som en grunnleggende men kritisk faktor, hvor manglende samarbeid skapte både hodebry og frustrasjon blant deltakerne. 

En helhetlig vurdering av innbyggerundersøkelsene

Kommunalavdeling Helse og mestring ønsket med innbyggerundersøkelsene å få innspill på kommunalavdelingens tjenesteområder. Resultatet førte til innspill på flere kommunalområder, og indikerer at innbyggere i Halden kommune søker hjelp fra kommunen når de trenger det, og ikke fra en kommunalavdeling. Den tradisjonelle inndelingen med kommunalområder har mindre verdi for de som mottar tjenester. Totalopplevelsen er det viktige, og resultatene viser samlet sett at Halden kommune har forbedringspotensial i å fremstå som en mer samlet kommune i årene fremover. 

Resymé fra arbeidsgrupper/fagområder

En viktig del av kunnskapsgrunnlaget, er de arbeidsprosessene som har vært gjennomført blant ansatte i planprosessen. Tidlig ble det etablert arbeidsgrupper med fagpersoner fra de ulike tjenesteområdene. Hensikten var å kartlegge status og analysere fremtidige behov i planperioden. For å sikre forankring mot overordnet planverk, fikk gruppene en innledende presentasjon av kommuneplanens samfunnsdel. Hovedverneombud og tillitsvalgte bidro i arbeidet. Direktørens ledergruppe definerte temaer gjennom valgte arbeidsgrupper:

• Barn og ungdom (0-18 år) 
• Voksne (18-67 år) 
• Eldre (over 67 år) 
• Institusjonsplasser – korttid og langtid 
• Akuttmedisin, legevakt, allmennlegetjenester 
• Rus og psykisk helse 
• Mennesker med psykisk utviklingshemming 
• Demensomsorgen 
• Aktivitet og mestring 
• Boligsosialt arbeid 
• Folkehelse
• Kvalitet og kompetanse 
• Innovasjon, teknologi og utvikling 

Styrker og svakheter ved dagens tjenestetilbud og organisering ble kartlagt. Muligheter ble påpekt, i tillegg til å avdekke trusler som kunne ligge i eksterne forhold.
Oppdraget var å samle relevant data og statistikk fra fagområdene, - for å sikre at strategier tok utgangspunkt i rett faktagrunnlag. Gjennom arbeidet ble de viktigste innsatsområdene identifisert. Arbeidsgruppene som besto av fagpersoner, konkluderte med at Helse og mestringsplanen må ha fokus på:

• Strategisk planlegging i hele planperioden- med en handlingsplan forankret i budsjett og økonomiplan for å sikre gjennomføringskraft.
• At folkehelseperspektivet må med i all planlegging. Folkehelseprofilen i Halden tilsier at vi har høy andel av sårbare grupper i samfunnet vårt.
• At forebyggende tiltak hos barn og unge er avgjørende for hele livsløpet. Samarbeid med oppvekst og undervisning er nødvendig for å sikre utenforskap.
• Demografisk utvikling med økende antall eldre og flere med demenssykdom, med satsning på mestringsstrategi for alle med utgangspunkt i reformen Leve hele livet og et aldersvennlig samfunn.
• At nye brukergrupper og "gråsoner" må tas med i planleggingen. Rus- og psykisk lidelse omfatter flere, flere opplever utenforskap i utdanning og arbeidsliv, fattigdom og boligsosiale utfordringer
• At styrket samhandling er nødvendig for å mestre fremtidsutfordringene
• Bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse
• Tjenesteinnovasjon, økt digitalisering og utbredelse av velferdsteknologi i alle tjenester med mål om økt kvalitet og bedre utnyttelse av ressursene 
• At mestringstrappa må utvikles i tråd med endringer i behov og lokale forutsetninger. Den må ha et innbyggerperspektiv som inkluderer egenmestring, tilrettelegging og forebygging - i tillegg til plan for dimensjonering og organisering av hjemmetjenester, boliger og institusjonsplasser.

Politisk workshop og seminar

Et annet tiltak som ble gjennomført tidlig i planprosessen, var en politisk workshop høsten 2018. Her deltok representanter fra HHO (Hovedutvalg for helse, omsorg, sosialtjenester og inkludering). Formålet med workshopen var å få innspill på innhold i en ny Helse- og mestringsplan. Målet var ikke å favne helheten eller totaliteten i planen, men for å få frem de områdene politisk utvalg anså som mest sentralt. 
Workshopen ble lagt opp som en uformell og «uavhengig» form. Innspill fra første runde skulle ikke knyttes spesifikt til politisk tilhørighet. Det var innspillene i seg selv som var sentralt, og bidro som viktige bidrag til administrasjonens arbeidsprosess videre.

Metodikk i workshopen:

Å legge til rette for medvirkning er viktig når krevende beslutninger skal fattes. Workshopen/ verkstedet ble gjennomført i flere faser, som et medvirknings- og innspillsverksted. En enkel metodikk ble benyttet, basert på utvalgte spørsmål. Først ga deltakerne individuelle innspill som ble notert på gule lapper. Deretter ble innspillene samlet, kategorisert og vektet. 

Vektingen ble avsluttet med en åpen runde, hvor deltakerne fritt kunne komme med innspill og refleksjoner over de prioriterte områdene. 
Å foreta valg og prioritere noe fremfor noe annet er krevende. Deltakerne ble derfor avslutningsvis utfordret til å prioritere, hva skal få fortrinn, og hva kan nedprioriteres.

Resultat av workshopen:

Når kategoriene skulle vektes, og HHO skulle velge områder som ville ha størst betydning for bærekraftige tjenester frem mot 2034, ble de fleste områdene ansett som viktig. Nedenfor følger de mest sentrale satsingsområdene som HHO ønsket å prioritere:

• Kompetanse scoret høyt, og utmerker seg i vektingen sammen med forebygging og rehabilitering. 
• Angående tjenester ble hjemmebaserte tjenester, sammen med rus og psykisk helse vektet høyt, sammen med korttidsopphold.
• Prioriterte målgrupper: Eldreomsorg, personer med demens og rus og psykisk helse, samt barn/unge/ungdom.  
• Prioritert boform ved omfattende bistandsbehov: Nærhet til familie, fellesskap og selvstendighet og bosted med døgnbemanning ble scoret høyt. 
• Prioriterte faktorer knyttet til tjenester ved omfattende bistandsbehov: Bistand med det man ikke klarer selv og å få dekket disse behovene ble vektet klart høyest. 

Avslutningsvis fikk deltakerne det krevende spørsmålet: Om noe skal nedprioriteres – hva skal det være? Spørsmålet fikk begrenset med innspill, men kjøp av tjenester fra kommersielle aktører og pasientreiser til de som selv kan ha mulighet til transport fra familie/ eventuelt offentlig transport ble rangert nederst på prioriteringslisten. 

Det ble avholdt et siste politisk seminar før planens ferdigstilling, der teamet var «Utfordringsbilder».

Ledersamlinger

Flere ledersamlinger og møter har vært gjennomført underveis i planprosessen. Arbeidet har vært omfattende, og tiden har blitt anvendt på å bearbeide innspill, dele informasjon og å ta beslutninger. 
Ulike temaer har vært belyst, og sentrale spørsmål er stilt: 

• Hvordan skal vi organisere og drifte tjenestene smart når situasjonen tilsier flere pasienter og økt krav til kvalitet?
• Hvem er våre interessenter?
• Hva er viktig for hvem?  
• Hva bruker vi ressursene våre på i dag? 
• Hva bør vi bruke ressursene på fremover?
• Hva vil vi?

Tidlig i planprosessen ble kommunalavdelingens visjon og kommunens etiske verdier besluttet å være et grunnleggende fundament for Helse og Mestringsplanen. Kommunens overordnede visjon; Halden forberedt for omstilling likeså. 

Gjennom påfølgende prosesser i ledergruppen, ble sentrale hovedmoment identifisert. En interesseanalyse ble gjennomført for å identifisere interne og eksterne faktorer. Sentrale temaer ble sortert gjennom en nå - situasjon og en visjon for fremtiden:

Det ble avholdt et siste utvidet ledermøte før ferdigstilling av planen. 

PWC- rapport

På oppdrag fra Halden kommune, har PricewaterhouseCoopers (PwC), gjennomført en undersøkelse om kommunens helse og mestringstjenester til innbyggere over 67 år i 2020. Undersøkelsen inngår som et av flere bidrag til strategiplanens kunnskapsgrunnlag. 

Arbeidet ble ferdigstilt høsten 2020, og en rapport om Fremtidig eldreomsorg i Halden kommune ble publisert. Rapporten beskriver at Halden kommune har en velfungerende eldreomsorg med rasjonell drift og god tjenestekvalitet. Rapporten konkluderer med at resultatene fra undersøkelsen viser at Halden kommune har et godt utgangspunkt, at det er både leder kapasitet og handlekraft for å gjennomføre endringer.

Rapporten beskriver videre at nødvendige omstillinger likevel vil kreve en styrking av områder som samhandling med brukere og pårørende, samarbeid med ansatte, med frivillige og næringsliv og med innbyggerne i kommunen. For å sette Halden kommune i stand til å møte fremtidens eldreomsorg, foreslår PWC flere tiltak som omhandler organisasjonsutvikling. 

Rapporten tar for seg det de definerer som den klassiske eldreomsorgen. Tjenester til barn og unge og til utviklingshemmede inngår ikke. Tjenester til psykisk syke og rusavhengige inngår heller ikke, med mindre det er en naturlig del av hjemmetjenesten eller at brukeren omfattes av eldreomsorgen. Figur 4 viser de kildene som rapporten bygger på, og som ble anvendt i utredningsarbeidet.

PwC- rapporten gir anbefalinger til Halden kommune for å nå mål om økonomisk bærekraft og mulighet til å skaffe nok fagpersonell i eldreomsorgen. Rapporten påpeker at utfordringene i årene fremover, vil kreve en betydelig omstilling, og deres konklusjon er nedfelt i sju anbefalte satsingsområder (se tabell 1). Hele rapporten kan leses her.
Resultatene og anbefalte tiltak presenteres i tabell 1. 

Kilder anvendt i utredningen

1. Folketallsøkning (Kilde: SSB)
   Sier noe om forventet behov for eldreomsorgen de kommende årene.
2. Dekningsgrad (Kilde: KOSTRA og tall fra kommunen)
   Sier noe om forholdet mellom tallet på HDO og tallet på innbyggerne i kommunen i ulike aldersgrupper:

• Plassser i omsorgsbolig
• Institusjonsplasser
• Brukere av hjemmebaserte tjenester

Måltall: Tallet på plasser og NOK per plass