Halden kommune

Du er her:

Kommunedelplan Helse og Mestring Del 2

  1. 1 Innledning
  2. 2 Del I Prosessarbeid og erfaringer
  3. 3 Del II Rammer, nasjonale og lokale føringer
  4. 4 Del III Styringsverktøy
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel

4 Del III Styringsverktøy

Kvalitetsindikatorer

Kommunalavdeling helse- og mestring benytter kvalitetsindikatorer som en pekepinn på kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Det kan gå på tilgjengelighet, ressurser, pasientforløp og resultatet for pasienter/brukere, - og bør ses i sammenheng.
IPLOS-registeret inneholder kvalitetsindikatorer som gjør at kommunen kan utvikle tjenester på grunnlag av kunnskap om bistandsbehov hos de som søker og mottar tjenester. Likeledes å følge med på utviklingen innenfor helse- og omsorgsektoren.

De ulike tjenestene har også lokalt utviklet kvalitetsindikatorer for egen drift med samme formål. Det strategiske arbeidet foregår i kommunalavdelingens Fag- og Kvalitetsutvalg, (FOK).

FOK utarbeider informasjonen som gir grunnlag for å evaluere kvaliteten på tjenestene, de identifisere forbedringsområder, utreder muligheter og innhenter informasjon som danner grunnlag for prioritering.

Politisk nivå får tilgang på data, analyser og forslag til kvalitetshevende tiltak gjennom administrasjonens rapportering.

KOSTRA og IPLOS

KOSTRA, er et begrep som står for Kommune-Stat-Rapportering. Det gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Kommuner kan sammenligne tall med hverandre, for eksempel for pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid. Halden kommune er i KOSTRA gruppe 13.

KOSTRA tall baseres på elektronisk innrapportering fra kommunen til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjenestedata, personelldata og befolkningsdata. 

Tallmaterialet er omfattende, og inkluderer: økonomi, skole, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioritering, dekningsgrad og produktivitet, og hvordan kommunens penger blir benyttet til ulike formål, eller hvor mye som blir brukt på ulike målgrupper. Produktivitet beskriver kommunens ressursbruk per tjenestemottaker eller plass. Kommunens dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere innenfor en målgruppe som mottar en tjeneste.

KOSTRA opplysninger for Halden kommune kan leses her.

IPLOS; Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk er et norsk offentlig register som drives av Helsedirektoratet. Registeret inneholder informasjon om alle som har søkt eller mottatt kommunale helse- og omsorgstjenester og skal være et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk mellom kommunene og statlige myndigheter. Halden kommune kan med dette verktøyet, identifisere pasientene/ brukernes behov (etter omsorgsbehov), omfang av ressursbruk, og hvordan krav til en del pålagte tjenester blir oppfylt.

Styringsverktøyene omhandler både økonomiske og kvalitative forhold, og belyser kommunalområdets status og utfordringer. Tallmaterialet anvendes til å sammenligne og se på egen utvikling og tendenser, samt med andre både regionalt og nasjonalt.

Helse og mestring - et sammensatt og omfattende kunnskapsfelt

Kunnskapsfeltet for Helse og mestringsplan 2021-2031, er sammensatt. Delkapittelet redegjør bredt, både for aktuell kunnskap, sentrale arbeidsprosesser, og beslutningsgrunnlag. Dokumentet er ikke uttømmende, men gjenspeiler en oversikt over et bredt kunnskapsfelt. En dreining i tjenesten, både med tanke på ansvarsforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, ivaretakelse av flere brukere med sammensatte behov, samt å ha tilstrekkelig kvalifisert personell til å utføre og håndtere utfordrende, varierte og sammensatte problemstillinger er krevende.

Kommunalområdet helse og mestring er en stor og betydelig tjenestene i kommunal sammenheng, både med tanke på Halden kommunes budsjett, og i omfang. Det er heller ingenting som tilsier at behov for bistand og tjenester vil være synkende i årene fremover, snarere tvert imot. Å utarbeide tydelige strategier for fremtiden som viser retning som kan bidra til en bærekraftig utvikling er derfor en viktig prioritering. Sammen med neste delkapittel om rammebetingelser og aktuelle føringer, danner dette dokumentet et kunnskapsgrunnlag, en oversikt over det som ligger til grunn for kommunalavdelingens strategiske valg i tiden frem mot 2034.

Rammebetingelser og aktuelle føringer

Helse og mestringsplan 2022-2034, er en kommuneplan som bygger på både nasjonale, regionale og lokale føringer, og er tilknyttet Haldens øvrige planverk. I dette delkapittelet presenteres et utvalg av sentrale rammebetingelser og føringer. Hyperlenker er lagt inn i plandokumentet for de som er interessert i mer utfyllende informasjon fra originalkildene. 

Nasjonale føringer

Aktuell helsejuss og rammeverk

Helse og mestringsplan 2022-2034 bygger på aktuelt lovverk. Som en grunnbasis for kommunale helse- og omsorgstjenester ligger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven).

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kan du lese mer om her

Lovens formål er å:

  1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne.
  2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
  3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
  4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud.
  5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov.
  6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet.
  7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

De syv underpunktene som danner formålet med loven, er ivaretatt i kommunedelplanen. I tillegg aktualiseres Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), hvor formålet er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Lov om helsepersonell kan du lese mer om her

Mens det foregående lovverket beskriver helsepersonellets plikter, beskriver Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) tjenestemottakernes rettigheter. Sammen verner lovverkene om de samme verdiene. Formålet med sistnevnte er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.

Lov om pasient- og brukerrettigheter kan du lese mer om her

Kommunene er særlig forpliktet til å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

Lov om folkehelsearbeid kan du lese mer om her

I tillegg aktualiseres flere forskrifter, som beskriver at kommunene skal sørge for gode helse- og omsorgstjenester på flere nivå. Noen sentrale eksempler er videre linket i dokumentet: 

I 2018 kom NOU 2018: 16,
Det viktigste først — Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester om prioritering i helse- og omsorgstjenesten: NOU 2018: 16 - regjeringen.no.

Målet var å åpne for etterprøvbare prosesser der beslutningene bygger på prioriteringsprinsipper som gjelder på tvers av kommuner og fylkeskommuner.

Meld. St. 29 (2012-2013), Morgensdagens omsorg, møter både dagens behov og morgendagens utfordringer gjennom å bruke samfunnets ressurser på nye måter.

Meld. St. 29 (2012-2013) kan du lese mer om her 

Stortingsmeldingen som beskrives som en mulighetsmelding, har tre hovedsiktemål:

  • Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter.
  • Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer.
  • Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på 
    omsorgsfeltet.

Andre aktuelle føringer:

 Sentrale St. meld og meld St.: se her. 
Planer og strategier: se her. 
Proposisjoner: se her. 
Aktuelle nasjonale rapporter: se her.
Veileder: se her. 

Kvalitetsreformen Leve hele livet: Meld. St. 15 (2017–2018) og Kommune 3.0: Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid (ks.no), omtales i delkapittel 2.
Stortingets årlige melding om pasientsikkerhet og kvalitet er førende for kommunens visjoner og kvalitetsarbeid, Meld. St. 11 (2020–2021).

Lokale føringer, og tilknytning til andre kommunale planer

Kommunens plansystem består av overordnet kommuneplan med samfunnsdel, arealdel, tilhørende arealdel og tilhørende handlingsdel (økonomiplanen) med en fireårig rullering.
Plan- og bygningsloven setter krav om planprogram og medvirkning, samt en rekke krav og forventninger om innhold.

Halden kommune gjennomfører planoppgaver innenfor en rekke områder, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Dette gjelder både planoppgaver som ikke følger plan- og bygningsloven, og planlegging som følger plan- og bygningsloven.

Helse og mestringsplan er en kommunedelplan med et særlig fokus på kommunes helse- og omsorgstjenester. Helse og mestringsplan er en av flere kommunedelplaner som til sammen danner en helhet for kommunens planarbeid.

Kommunedelplaner kan du lese mer om her.

Halden kommune har også flere tema/fagplaner, som har som mål å vise veivalg, strategier og nødvendige prioriteringer på sikt. Noen planer griper inn i hverandres nedslagsfelt og delvis overlapper hverandre, det er derfor viktig å se på disse planene i en helhetlig sammenheng.

 Ulike tema/fagplaner i kommunalavdelingen Helse og mestring:

Innspill fra Statsforvalter (tidligere fylkesmann)

I tidlig fase av Helse og mestringsplan, ble Statsforvalter, tidligere fylkesmann involvert. Halden kommune ba om innspill til planverket, og videre følger et resymé av responsen fra Statsforvalter. Som en konsekvens av at nye teknologiske løsninger tilkommer, den medisinske utviklingen, og i forlengelsen av samhandlingsreformen, har de kommunale helse- og omsorgstjenestene ansvar for flere pasienter med sammensatte helseutfordringer.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys og ytes skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet gjelder på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen har plikt til å sørge for at virksomhetens aktiviteter planlegges, 
gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Her kan du lese om forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten med veileder.

Statsforvalter var også opptatt av at kommunene skulle sikre god rekruttering av kvalifisert personell for å gi gode tjenester til innbyggerne. Halden kommune ble bedt om å vektlegge kartlegging av fremtidig behov for kompetanse i kommunen, for på den måten å kunne planlegge faglig sterke tjenester og sikre bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester. Statsforvalter legger til grunn at utfordringsbildet viser økt behov for helsepersonell (SSB) - særlig for sykepleiere og helsefagarbeidere, men også vernepleiere. Kompetanse og rekrutteringsplaner poengteres som et viktig virkemiddel for å nå målet, og at kompetanse- og rekrutteringsplaner skal inngå som del av den politisk behandlede kommuneplan.

Videre blir godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og forskning fremhevet som nødvendig, for å sikre kunnskapsbasert tjenesteutøvelse, bedre tjenester og ved å være gode praksiskommuner for elever og studenter. Statsforvalter mener kommunen bør synliggjøres som en god og attraktiv arbeidsgiver.

To områder blir spesielt nevnt, rus og psykisk helse og omsorgsboliger/bistand i bolig:

  • For området rus og psykisk helse

    Bygge opp tjenester til riktig nivå for brukergrupper med ruslidelser. 
    Sikre at kommunen har kompetanse til å vurdere behov for psykisk helsehjelp for brukere i sykehjem og andre som mottar helse og omsorgstjenester og iverksette tiltak. 

Kommunens ansvar for å tilby tjenester til alle med rusmiddelproblem eller psykisk sykdom, skade eller lidelse.

Her kan du lese om pasient- og brukerrettigheter etter helse og omsorgstjenesteloven (§3-1) og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020). 

  • For området omsorgsboliger og bistand i bolig:

    Kartlegge behov og planlegge tjenester for mennesker som er avhengig av bistand i bolig.
    Bidra til at brukere får omsorgsbolig eller annen tilpasset bolig som styrker brukerens egenmestring. Dette kan over tid begrense tjenestebehovet kommunen må dekke

Avslutning 

Kunnskapsgrunnlaget er et omfattende dokument som skal gi innsikt i bakgrunn  for kommunalavdelingens satsningsområder, strategier og tiltak i planperioden. Valgene er forankret i lovgivning, nasjonale og lokale politiske prioriteringer og føringer, reformer og planer. 
Utgangspunktet for føringene er nåtidige- mens planen strekker seg frem mot 2034. 
Kunnskapsgrunnlaget vil derfor måtte suppleres med nye innsikter og satsningsområder underveis, og fremkomme av handlingsplanene som blir knyttet til økonomiplaner og budsjetter i planperioden.

Forrige kapittel