3 Del II Rammer, nasjonale og lokale føringer
Leve hele livet
Kvalitetsreformen leve hele livet er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget, og er en stor satsing nasjonalt.
Meld. St. 15 (2017–2018) kan du lese mer om her
Målet med reformen er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet, at de eldre lever gode liv og at de deltar i fellesskapet.
Den nasjonale strategien er et sektorovergripende arbeid, og forutsetter blant annet at Halden kommune arbeider for økt fokus på grunnleggende behov som: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Halden kommune satser på både kortsiktige og langsiktige tiltak, hvor et av de sektorovergripende satsningsområdene er et aldersvennlige samfunn.
Kvalitetsreformen krever innsats og forankring på kommunenivå, og går ut over rammen for Helse- og mestringsplan. Arbeidet inkluderer samskapende planprosesser og samarbeid på tvers av ulike sektorer. Virkning og involvering av frivillighet er sentralt.
Reformen vektlegger gode pasientforløp, og er viser sentrale punkt for bedre samhandling mellom nivåer og aktører:
- Folkehelseinstituttet og KS har siden 2014 arbeidet sammen med kommuner og
helseforetak for å utvikle gode, funksjonsbaserte pasientforløp. I slike pasientforløp samhandler og kommuniserer de ulike tjenestene innen kommune- og spesialisthelsetjenesten med hverandre på en slik måte at brukeren eller pasienten opplever et helhetlig tilbud.
- Målet er å flytte oppmerksomheten fra «hva er i veien med deg» til «hva er viktig for deg» for å styrke brukerrollen og bidra til likeverd og egenmestring hos pasient/bruker.
- Styrke oppmerksomheten på det som fremmer bedre helse.
- Kommuner og helseforetak arbeider systematisk sammen.
- Oppfølging av pasientforløpene ved hjelp av standardiserte målepunkter
Halden kommunes overordnede forventning til kvalitetsreformen er:
- At reformen gir gode retningslinjer for lokal planlegging og tilpasning til lokale forhold
- At reformen gir føringer som bidrar til bedre tverretatlig samarbeid og forankring
- At arbeidet med kvalitetsreformen og planleggingen i befatter flere kommunalavdelinger enn helse og omsorgstjenester.
- At reformen gir er retningsgivende for politiske arbeidet innenfor alle områdene: oppvekst, kultur, helse, teknisk og samfunn. At statens virkemidler støtter opp om kommunale tiltak som planlegges i tråd med kvalitetsreformen.
- At kvalitetsreformen gir grunnlag for langsiktige planer som tilpasses de eldres behov.
Aldersvennlig samfunn
Aldersvennlige lokalsamfunn handler om å gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være i fokus. For at eldre skal kunne være aktive, delta i samfunnet, bidra og unngå ensomhet og isolasjon, må vi ha en mer helhetlig og tverrsektoriell tilnærming.
Et aldersvennlig Norge, er et nasjonalt program med mål om å skape mer aldersvennlige kommuner, lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Programmet skal bidra til å realisere regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn og bygger på WHOs konsept for aldersvennlige byer og lokalsamfunn.
Programmet har fem tiltak:
- Planlegg for egen alderdom
- Eldrestyrt planlegging
- Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner
- Partnerskapsordning
- Seniorressursen
Programmet er lagt opp som et løpende utviklingsarbeid, der lokale behov og prioriteringer ligger til grunn for innhold og tiltak.
Kommunesektorens organisasjon KS, har, som en del av samarbeidsavtalen med regjeringen om kvalitetsreformen Leve hele livet, fått i oppdrag å utvikle en modell for et nasjonalt nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn. Nettverket er ment å hjelpe kommunene på vei mot et mer aldersvennlige samfunn, og jobber særlig med 5 områder:
- Universell utforming/utendørsområder og fysisk aktivitet
- Bolig
- Transport
- Samfunnsdeltagelse
- Medvirkning og kommunikasjon
KS har utgitt en håndbok om aldersvennlig samfunn, og kan leses i sin helhet her.
Aldersvennlig samfunn: Hva skjer i Halden kommune:
Landets kommuner skal etablere lokale tiltak. Videre følger lokale tiltak i Halden kommune:
Planlegg for egen alderdom:
Halden kommune jobber med universell utforming, og har utarbeidet en egen planstrategi for universell utforming. Det gjennomføres tiltak både innendørs og utendørs, og som konkrete tiltak kan nevnes at alle publikumsbygg er kartlagt og oppgradert, det gamle Storsenterbygget oppgraderes til et generasjonskulturhus, byens park har blitt oppgradert og flere turstier har blitt oppgradert med bedre gangstier og benker.
Strategi for universell utforming i Halden kan du lese mer om her (PDF, 2 MB)
Eldrestyrt planlegging:
Eldrerådet er en viktig samarbeidspartner både under planlegging og gjennomføring av forbedrings tiltak i kommunen. Det gode samarbeidet med eldrerådet og andre aktuelle brukergrupper er nødvendig for å legge til rette for bedre tilrettelegging. Ved å involvere flere sektorer og eldre i enda større utstrekning kan vi få bedre oversikt over både utfordringer og muligheter vi står overfor om vi skal utvikle et mer aldersvennlige lokalsamfunn.
Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner:
Halden kommune deltar i et nasjonalt nettverk hvor KS har gjennomføringsansvar.
Partnerskapsordning:
I februar 2020 ble det gjennomført et dialogmøte med en bred representasjon av byenes innbyggere. Sentrale personer fra byens næringsliv, pensjonister og kommunalt ansatte deltok for å snakke om «Et aldersvennlig samfunn». Dialogmøtet inneholdt både en presentasjon av kommunens oppgave knyttet til «Et aldersvennlig samfunn», gruppeoppgaver og diskusjon i plenum. Dialogmøtet var første steg i en kommunal prosess med å realisere den delen av Leve hele livet reformen som omhandler partnerskapsordning.
Seniorressursen:
Leve hele livet programmet handler også om å ta i bruk den ressursen eldre representerer. Det inkluderer ulike organisasjonsformer i offentlig og privat regi, samt innen næringsutvikling.
For kommunen betyr det blant annet:
- å støtte organisering av frivillige seniortiltak
- vurdere seniorkompetanse og seniorbedrifter i sitt næringsutviklingsarbeid
- rekruttere seniorer som frivillige ressurser på ulike kommunale fagområder
- og ha en god seniorpolitikk som legger til rette for at egne ansatte kan stå lenge i arbeid
Kommune 3.0
Som en del av paradigmeskiftets dreining, har «Kommune 3.0», et dansk begrep, vist seg å få et visst ideologisk fotfeste i Norge. Kommune 3.0 kan knyttes til begrepene «co-creation» eller «samskapelse», og det som i Danmark kalles «den nye velferdsallianse».
For ytterligere lesning om «Kommune 3.0», se her.
Begrepene Smartkommune og Samskapingskommune er hyppig brukt, og definerer en metode hvor ansatte, politikere, innbyggere og næringsliv jobber sammen for å skape og finne ut hvordan et behov eller en utfordring skal løses.
Kommune 1.0
Kommunen bestemmer "ovenfra-og-ned".
Kommune 2.0
Brukeren bestemmer. "Kommunen bærer deg gjennom livet".
Kommune 3.0
Vi bestemmer sammen. "Hva skal vi få til i felleskap i dag".
Kommune 3.0, anvendes også om fremtidig kommunal tjenesteyting. Begrepet innebærer at innbyggere og kommunen i fellesskap bestemmer hva man skal få til. Beslutninger baseres på samvalg, gjennom å tilrettelegge for brukerinvolvering, sørge for å gi tilstrekkelig informasjon om status, for deretter å legge til rette delaktighet i beslutninger.
Felleskap er sentralt.
Kommunens ansatte bidrar med å finne ressurspersoner og bringe mennesker sammen som kan støtte og hjelpe hverandre. Samarbeids- og dugnadsånd, samt samhandling med frivillig sektor er viktig for å støtte frivillighetens bidrag i utviklingen av lokalsamfunnet.
Livslange tjenester
Begrepet livslange tjenester er et verktøy, en arbeidsmetode, for å sikre forutsigbarhet.
Målgruppen er utviklingshemmede og andre med tilsvarende kognitive funksjonsnedsettelser, samt deres familier. Målet er å klargjøre forventninger om kommunens tjenestetilbud gjennom ulike livsfaser. Alle har rett til individuelle tjenester uavhengig av alder, kjønn, grad av kognitiv funksjonsnedsettelse, boligsituasjon og årsak til hjelpebehov. Begrepet omhandler brukerens behov for forutsigbarhet i et livsløpsperspektiv, hvor kommunen skal legge til rette for individuelle tjenester med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og potensiale for egenmestring.
Personer med utviklingshemming og andre med kognitiv funksjonsnedsettelse har både rettigheter, plikter, frihet og status som øvrige innbyggere. Ved fylte 18 år er alle myndige og med full råderett over eget liv, med mindre det er fattet formelle vedtak om begrensninger i samtykkekompetanse. Integrering i samfunnet er viktig, og har fått økt fokus de siste årene. Integrering forutsetter tilrettelegging for den enkeltes medvirkning og utvikling, og er like aktuelt gjennom hele livet, på alle arenaer og områder gjennom livets ulike faser. Menneskeverd handler om å se individets individuelle verdi, i tråd med Likeverds reformen (Meld.St.25 - 2020-2021). Dette fordrer at samfunnet respekterer og tolererer ulikhet, samt anerkjenner ulikhet som positive bidrag for mangfoldet.
Likeverdsreformen kan du lese mer om her
Om Halden kommune skal lykkes med å skape en mer fremtidsrettet og bærekraftig omsorgstjeneste, der brukerne i større grad deltar aktivt i egen hverdag, må innbyggernes forventninger til tjenesten så langt som mulig være forenlig med faktiske tilbud.
Muligheter for et selvstendig liv og mestring av hverdagen er god velferd for alle, uavhengig av type og omfang på funksjonsnedsettelser. Det er derfor viktig å skape trygghet og styrke den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer. Tidlig innsats, fremme aktiv deltakelse i eget liv, skape meningsfulle hverdager, sammenhengende og gode tjenester, samt ivareta og inkludere pårørende er viktige elementer i kommunens planlegging av livslange tjenester.
Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming
Et overordnet mål for nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Formålet er å bidra til kunnskapsbasert praksis, riktige prioriteringer, god samhandling og redusert uønsket variasjon i kommunen. Veilederen gir anbefalinger om følgende hovedtemaer:
- Samarbeid og kompetanse
- Personsentrerte og individuelt tilrettelagte tjenester
- Livsfaser og -overganger
- Habilitering og bistand i hverdagen
- Helseoppfølging
- Samarbeid med familie, pårørende og verge
- Dokumentasjon og taushetsplikt
Veilederen bygger på FNs menneskerettigheter. Rettighetene ligger til grunn alle mennesker, også for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
For personer med utviklingshemming er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) særlig viktig og den kan du lese mer om her.
Folkehelse
Folkehelseprofilen for Halden kommune, som også er beskrevet i Økonomiplan, viser at det er behov for tjenester i alle aldersgrupper, og at behovet er større enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppe 13.
Økonomiplanen kan du lese mer om her
Medisinske framskritt fører samtidig til at vi stadig lever lenger med betydelig medisinsk oppfølging og behandling. For Halden kommune medfører økt bistandsbehov en vesentlig del av tjenesteytingen som skjer i gruppen 0-67 år og 67-80 år. Eldre defineres normalt å være til de over 80.
Hovedmålsettingen med folkehelsearbeid er å bidra til flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer som utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelstier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen.
Folkehelseprofilen for Halden (2022) viser at kommunen har utfordringer som vil gi økt behov for helse- og omsorgstjenester fram mot 2030.
Her kan du lese mer om Folkehelseprofilen for Halden
Kommuneplanens-samfunnsdel-2018-2050, vektlegger å tenke folkehelse i alt vi gjør, og på den måten vil profilen endres over tid. Videre at en rekke faktorer påvirker helsa direkte eller indirekte. Alle kommunalavdelinger må derfor jobbe aktivt med å fremme helse og forebygge «uhelse». Denne oppgaven har ikke én sektor alene ansvar for. Alt fra kultur, utdanning, bolig, vann, samferdsel og areal- og byutvikling til næringsliv og arbeid har stor betydning for befolkningens helse, og er spesifisert i «Vi Halden», et kunnskapsgrunnlag for planlegging og folkehelse i Halden.
«Vi Halden» kan du lese mer om her. (PDF, 5 MB)
Målet er en kontinuerlig forbedring av folkehelsekriteriene i planperioden, og å jobbe langsiktig og systematisk med de målene som omhandler kommunalavdeling Hele og mestring om FN`s bærekraftsmål.
FN´s bærekraftsmål
Norge har forpliktet seg til å handle på flere nivåer for å nå FN´s bærekraftsmål innen 2030. Dette gjenspeiler også strategier og veivalg for kommunalområdet Helse og mestring.
Du kan lese mer om kommunens arbeid for å nå FNs bærekraftsmålene
Rus og psykisk helse
Kostnader knyttet til behandling av psykiske lidelser i Norge er betydelig, og tar en stor del av det årlige helsebudsjettet (185 mrd.). Til sammenligning er det en tredel mer enn kostnader ved alle kreftsykdommer (128 mrd.), og en tredel mer enn kostnader til hjerte-kar-lidelser (126 mrd.).
Halvparten av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser skyldes depresjon og angstlidelser, og er de vanligste lidelsene som belaster landet mest. Årsak kan sees i sammenheng med tidlig debutalder, høy utbredelse, sterk negativ effekt på utdanning og yrkeskarriere, tapt arbeid og uførhet, interaksjon med somatisk sykdom, begrenset effekt av behandling og høy tilbakefallsrate.
Å forebygge samfunnsutfordringer med psykiske lidelser er viktig, i tillegg til å gi god evidensbasert behandling. Ifølge WHO, referert i «Sammen om mestring, veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne», beregnes det at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.
SINTEF- rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017» viser til en generell økning i søkermassen; «I tillegg har kommunene fått økt behandlingsansvar uten flere ressurser/kompetanseheving.» og «Gjennom samhandlingsreformens overføring av behandlingsansvar for milde til moderate lidelser til kommunehelsetjenesten, får kommunen økt pågang» (s. 91). Spesialisthelsetjenesten tilbyr færre døgnplasser, og DPS avviser flere henvisninger.
Kommunen ser derfor en økt pågang, og det er uklare grenseoppganger mellom kommune og spesialisthelsetjeneste (se utdrag fra Riksrevisjonens rapport, januar 2018).
Det er behov for et egnet pleie- og omsorgstilbud for eldre alkoholikere. Mange passer i liten grad inn i ordinære sykehjem og omsorgsboliger, og behovet vil øke fremover. Tendenser i samfunnet viser er økt alkoholforbruk, spesielt hos kvinner over 60 år (Opptrappingsplan på rusfeltet- Aldring og alkohol).
Lokalt kunnskapsgrunnlag for rus og psykisk helse
De dårligste ROP-brukerne (personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med en ruslidelse) er de som mottar færrest tjenester. Få ROP - brukere har individuell plan eller annen behandlingsplan (BrukerPlan-resultatene (2020)). Å ha fokus på dette vil være viktig fremover, i tråd med veilederen; «Sammen om mestring», som utfordrer kommuner og spesialisthelsetjenesten til økt samarbeid. SINTEF-rapporten (s. 324), viser vi at Halden kommune ligger lavt med tanke på årsverk til pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk.
Til sammenligning viser tall fra 2020, at Halden ligger på 17 årsverk pr 10 000 innbyggere, mens tall fra landet ellers er 31.I tillegg viser folkehelseprofilen for Halden kommune (2020) at kommunen ligger dårlig an, sammenlignet med landsgjennomsnittet når det gjelder blant annet psykiske lidelser, frafall på Videregående skole, stønad til livsopphold (20-66 år), anmeldte tilfeller av vold og antall personer som er med i fritidsorganisasjoner. Det er derfor viktig at innbyggere med rus og/eller psykiske lidelser/plager får et lett tilgjengelig og evidensbasert tjenestetilbud for å mestre sin hverdag og hindre utenforskap.
For å tilfredsstille dette behovet vil styrking av tjenestene både faglig og ressursmessig være
nødvendig. Forebygging av psykiske lidelser og rusproblematikk bør prioriteres.