3 Folkehelse
Grunnet økende bruk og misbruk, er alkohol nå rangert som den tredje største risikofaktoren for sykdom og skade i høyinntektsland. Norge har derfor forpliktet seg til WHO sitt mål om å redusere omfanget av skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Alkoholforbruket regnes ifølge WHO som skadelig hvis det er på 20 gram ren alkohol i gjennomsnitt per dag eller mer for kvinner, og 40 gram eller mer for menn. Dette tilsvarer om lag en og en halv drink (alkoholenhet) per dag for kvinner og om lag 3 drinker per dag for menn.
Det er klare sammenhenger mellom alkoholkonsum og skader og sykdom i befolkningen. Når det i en befolkning selges og brukes mer alkohol, er det spesielt andelen høykonsumenter som øker (som resultat av at alle «drikkere» drikker mer). Statistisk er det klar sammenheng mellom alkoholbruk/andel høykonsumenter og sykdommer som kreft, leversykdom, diabetes, depresjon og hjerte‐ og karsykdom. Forekomsten av vold og skader viser også sammenheng med alkoholbruk. Det er blant annet vist at antall voldstilfeller varierer opp eller ned avhengig av skjenketidsslutt i helgene. I 80 prosent av voldstilfeller i Norden er offer og/eller utøver alkoholpåvirket, og det er vist sammenheng mellom beruselseshyppighet og vold i nære relasjoner. Utover dette er støy ofte en folkehelseutfordring knyttet til alkoholservering og lange åpningstider.
Folkehelseloven (lov om folkehelse) pålegger kommunen å ha oversikt over faktorer som påvirker folkehelsen, deriblant rusproblemer. Halden kommune har utarbeidet Plan for rus- og psykiatritjenesten 2016-2019. Den viser kommunens visjon, mål og strategier i arbeidet med helseutfordringene på området. Planen gir også en oversikt over kommunens helhetlige tiltaksinnretning overfor rus- og psykiske problemer i befolkningen.
Det finnes ikke god statistikk på alkoholbruk/konsum generelt på kommunenivå. Nasjonalt finnes bedre oversikter.
- Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2023.
- Selvrapportert alkoholbruk gikk noe ned under pandemien, men er nå på samme nivå som i 2019.
- Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
- Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
- Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens men lavere omfang av risikofylt drikking.
- Tre av fire drikker kun i helgene.
Halden kommune har levekårsutfordringer. Som problem er alkohol en av helsetruslene som er like utbredt hos både de med lavest og høyest utdanning og inntekt, selv om skadetypene og mekanismene kan variere. Befolkningsundersøkelsen i Halden fra 2019 viser at:
- 14% aldri drikker alkohol
- 34% sier de drikker månedlig eller sjeldnere
- 30% drikker 2-4 ganger per måned
- 18% 2-3 ganger per uke
- 5% sier de drikker 4 ganger per uke eller mer.
- Snittet for Østfold er 4%.
Sammenlignet med Østfold forøvrig, viser også tallene at de som drikker mye, drikker i gjennomsnitt mange enheter oftere enn de som svarer at de drikker mye i Østfold forøvrig. Bruken av alkohol variere med alder og utdanningsnivå. Ut fra statistikken under kan det se ut som at menn med høy utdanning drikker mest, og alderspensjonistene utpeker seg som de som drikker alkohol oftest.
I den samme undersøkelsen blir respondentene spurt om hvor mange enheter de drikker når de drikker. (Et glass/en boks eller en drink) 51% svarer 1-2 enheter, 26% sier 3-4 enheter, 13% sier 5-6 enheter, 6% svarer 7-9 enheter og 3% svarer at de drikker 10 eller flere enheter. Disse tallene er ganske likt gjennomsnittet for Østfold.
Nasjonale tall fordelt på aldersgrupper som viser utvikling siden 2019 (fra forrige handlingsplan). Det finnes ingen oversikt over lokalt forbruk i Halden på dette eller annet nivå. Tabellen viser en nedgang i aldersgruppen 67-79 år fra 2019 på andel alkohol. Samtidig er det en økning i aldersgruppene 16-24 år og 25-44 år innenfor samme området.
En folkehelsevurdering er en vekting av ulike hensyn. I alkoholpolitisk sammenheng veier gevinstene av en restriktiv alkoholpolitikk tungt. I en vurdering av tiltak på lokalt plan, vurderes gevinster og kostnader ved ulike faktorer opp mot hverandre. I vurderingen vil positive effekter av en god utelivsnæring, som arbeidsplasser og sosiale møteplasser, høre med. I alkoholloven søkes slike kryssende hensyn ivaretatt, og både folkehelsemessige og næringspolitiske interesser kan vektlegges i tildelingspolitikken. I lovens formålsparagraf presiseres imidlertid at folkehelseperspektivet og øvrige alkoholpolitiske hensyn skal vektlegges tyngre enn næringspolitiske hensyn. Internasjonal faglitteratur støtter denne tilnærmingen, og konkluderer med at det vil være klart større gevinster for samfunnet totalt sett ved å redusere skadelig alkoholbruk, enn det vil være ulemper ved å være restriktiv. Kunnskapen om effektive tiltak for å redusere sykdom og skade knyttet til alkoholbruk, er stor.
De mest effektive kommunale tiltakene er:
- Regulering av/restriksjoner i tilgjengelighet.
- Begrensninger i antall skjenkesteder
- Regulering av skjenketider
- Tiltak som MAKS uteliv .
- Opplæring i ansvarlig alkoholhåndtering (og oppfølging av dette) og tett samarbeid med politi.