4 Politikk - politiske perspektiver
Formålet med denne planen er å ivareta befolkningens folkehelse, ved å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som bruk av alkohol kan innebære. Beskyttelse av barn og unge er særlig viktig i denne sammenheng. Alle tiltak og føringer i planen skal måles mot dette formålet. Et viktig virkemiddel er kommunens forvaltning av salgs -og skjenkebestemmelsene. Kommunen skal fornye alle skjenkebevillinger for ny 4 års periode 2024-2028. Halden kommune valgte i 2020 å videreføre skjenkebevillingene etter en forenklet søknadsprosess. Dette vil tilsi at det nå er behov for en fullstendig søknadsprosess, slik at kommune kan oppdatere sine registre.
3.1 Mål og innsatsområder for 2024–2028
Halden har som ambisjon å være en attraktiv og trygg by. Utelivsnæringen har stor betydning for byens omdømme og dermed også for byens attraktivitet. Det er et mål å få unge voksne til å etablere seg i Halden. Samvirke mellom kulturtilbud, næringsliv og uteliv må styrkes, og framstå som variert, kompetent og med høy kvalitet. Fravær av vold og uro er en forutsetning for å lykkes. Halden har ikke lykkes med å etablere MAKS uteliv, slik det er i nedre Glomma regionen. Etablering av MAKS uteliv Halden, vil være en hovedprioritet oppgave i ny fireårsperiode.
3.1.1 Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering er en nasjonal satsing ovenfor kommunene, hvor målet er å styrke overholdelse av alkoholloven. Hensikten er å redusere over- skjenking, unngå skjenking til mindreårige samt minske rusrelatert vold og ordensforstyrrelser knyttet til utelivet. Målet med satsingen er at kommunene i større grad skal ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader. Ansvarlig alkoholhåndtering vil dermed bidra til å nå formålene både i alkoholloven og i folkehelseloven. Kompetanseheving, samarbeid, styrket kontroll og sanksjoner er viktige tiltak for å nå målene, og arbeidet skal på sikt føre til en vesentlig økt vektlegging av folkehelsehensyn også i den lokale alkoholpolitikken. Den nasjonale satsingen på ansvarlig alkoholhåndtering skal følges opp.
MAKS uteliv Halden skal etableres etter modellen i Nedre Glomma regionen.
Målet med MAKS uteliv Halden skal være:
• Et trygt og trivelig uteliv
• Unngå overskjenking
• Unngå skjenking av mindreårige
• Hindre rusrelatert vold
• Bedre og mer effektiv kontroll
• Forutsigbarhet for bransjen
Kontrollmyndighet og representanter fra MAKS uteliv Halden, møter hovedutvalget for alkoholsaker årlig.
3.1.2 Trygge arenaer for barn og unge
Barn og unge er i særstilling de mest sårbare som gruppe i samfunnet. De er helt avhengige av omsorg fra voksne, og blir sterkere enn andre grupper påvirket av omgivelsene. Vi vet at barn svært raskt merker at voksne har konsumert alkohol og reagerer negativt på dette i form av uro og engstelse.
Ansvaret for å sikre barn trygge arenaer ligger hos mange aktører i barnas liv. Deres nærmeste omsorgspersoner, foreldre og andre med nær tilknytning er naturligvis de viktigste, men også andre aktører har stor påvirkning som for eksempel idrettslag og foreninger.
Kommunen har som myndighet virkemidler til å sikre at barn ikke blir eksponert for alkoholbruk i det offentlige rom. Halden kommune legger gjennom kontrollvirksomheten stor vekt på at det ikke blir skjenket til mindreårige på utesteder og festivaler. Kommunen vil ha en kritisk tilnærming til arrangementer hvor det forventes mindreårige, og hvor det samtidig skal skjenkes alkohol.
- Halden kommune skal bidra til, ved aktiv bruk av gjeldende alkoholpolitiske virkemidler, at det etableres flere rusfrie møteplasser og rusfrie arrangement.
- Kommunen skal samarbeide med HIØ og gjennomføringen av fadderuke med den hensikt å stimulere til flere rusfrie arrangementer.
- Kommunen skal ta initiativ til samarbeid med politiet med fokus på organiserte og uorganiserte russetreff, samt organiserte tilstelninger som revy fester/bli kjent fester mm.
- SLT gjennomfører dialogmøter med russen og videregående skole vedrørende rusbruk for å begrense skadeomfang i russefeiringen
3.1.3 Arbeidslivskriminalitet – lovlig arbeidskraft m.m.
Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
Alkoholloven krever at bevillingshaver, og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel når det gjelder alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Formålet med vandelskravet er å hindre ulike former for kriminalitet, særlig økonomisk kriminalitet, samt å skape rettferdige konkurranseforhold. Bekjempelse av arbeidskriminalitet er en viktig oppgave for bevillingsmyndigheten og andre samarbeidene myndigheter som politi, skattemyndigheter og arbeidstilsyn.
3.1.4 Anstendige arbeidsvilkår
Utelivsnæringen er en viktig næring i Halden. Næringen kan bidra til å gi byen et omdømme som en trivelig by og det øker byens attraktivitet. Det har også betydning for øvrig næringsliv, tilflytting og generell økonomisk aktivitet.
Gode og forutsigbare rammevilkår for næringen er en forutsetning for en sunn og kvalitetsmessig god næring og et trygt uteliv. Det forutsetter at alle følger lover og bestemmelser for bransjen. Anstendig lønn er en forutsetning for et anstendig arbeidsliv og bidrar til mer stabil arbeidskraft og dermed økt kvalitet, samt økonomisk sikkerhet for den enkelte arbeidstaker.
3.1.5 Kontroll
Dialog skaper tillit og gjør at vi sammen finner gode løsninger på utfordringer og utforming av viktige rammevilkår for næringen. Kontroll av bransjen må oppleves som relevant og rettferdig for å sikre tillit. Kontrollorganet kontrollerer både anonymt, synlig, enkeltvis og flere myndighetsorgan i samordnet kontroller. Formålet med denne kontrollen er naturligvis å påse at regler blir fulgt og sikre like rammevilkår og en seriøs næring.
- Kommunens kontroll av skjenkestedene skal særlig gjennomføres på den tiden av døgnet når det skjenkes mest alkohol.
3.1.6 Universell utforming
Halden kommune har satt krav om universell utforming i sitt bevillingsreglement. Utelivsbransjen spiller en viktig rolle for at Halden by skal oppleves som inkluderende for alle. Halden kommune vil ta en aktiv rolle i å veilede bransjen slik at serveringsstedene i størst mulig grad er universelt utformet. Det kan handle om plassering av border med ekstra plass mellom og generell bevisstgjøring om å ta hensyn til hverandre. Universell utforming av lokaler ivaretas av bygnings- og reguleringsavdelingen ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven. Halden kommune har utviklet en egen veileder for møblering av uteservering.
3.2 Næringslivet
Hotell og utelivsbransjen er en viktig næringsvei som også generer inntekter til andre næringsaktører, og en ønsker å legge til rette for forutsigbare forhold og utvikling i denne næringsvirksomheten. Samtidig vet vi at bruk av alkohol har negative sider og at skadevirkningene henger sammen med totalforbruk som påvirkes av tilgjengelighet.
Begrunnelsen for å regulere alkoholbruk er at dette ikke kan anses som en vare på lik linje med andre varer, og formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære i størst mulig grad.
Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer, formålet med reguleringene har derfor en helse- og sosialpolitisk begrunnelse.
I det alkoholpolitiske arbeidet er det kryssende interesser mellom folkehelseperspektivet og næringspolitiske hensyn. Som offentlig utøver av ulike tjenester på den ene siden og bevillings- og kontroll organ på den andre siden er Halden kommune opptatt av at den beste rusmiddelpolitikken må utøves i et tett samarbeid mellom de ulike aktørene.
Den alkoholpolitiske planen skal bidra til tydelige og gode rammevilkår, og legge til rette for en langsiktig og seriøs utelivsnæring. Alkoholloven åpner for at næringspolitiske hensyn kan vektlegges når en søknad blir vurdert. Kommunens skjønnsutøvelse vil kunne gå på tvers av folkehelsekunnskap og lokale og nasjonale føringer for alkoholrelatert skadeforebygging. Skjønnsutøvelsen vil også kunne føre til en tilsiktet eller utilsiktet konkurransevridning.
Begge disse forholdene tilsier varsomhet og strenge krav til saklighet og krav til å begrunne skjønnsutøvelsen. Det er legitimt for kommunen å legge vekt på andre samfunnsinteresser, og det er legitimt å vektlegge hensyn til miljø og byutvikling. Det er imidlertid, spesielt når det kommer til skjønn, viktig at kommunen er seg bevisst hvilket faglige grunnlag prioriteringer gjøres på, og at skjønn utøves innenfor definerte rammer.
3.3 Lokalpolitikk
Kommunen er gitt stor selvstendighet til å fastsette retningslinjer for innvilgelse av salgs- og skjenkebevillinger. Det er opp til kommunens skjønn å vurdere om det skal gis bevillinger, men avgjørelsen i den enkelte sak må treffes på et saklig grunnlag, og vedtakene må begrunnes.
I loven er det tatt inn en rekke eksempler på hensyn kommunen kan vektlegge ved skjønnsutøvelsen. Det er viktig å merke seg at hensynene kan brukes som begrunnelse for å innvilge en søknad, og til å avslå. Eksempel på hensyn kan være begrensninger i:
• antall skjenkesteder
• plassering og størrelse av disse,
• type virksomhet,
• krav til vakthold,
• alderssegment
• næringspolitiske hensyn
• egnethet mv.
Dette innebærer at kommunen står fritt, ut fra saklige hensyn, til å fastsette et bestemt antall bevillinger, samt hvem som skal få en bevilling. Kommunen behøver dermed ikke innvilge alle søknader som tilfredsstiller kravene, ut fra prinsippet om likebehandling.
Kommunen skal innhente uttalelser fra kommuneoverlegen og NAV, som har ansvar for å vurdere bevillingspolitikken ut fra et sosialt- og helsemessig perspektiv, og fra skatteetaten/kemner om økonomiske forhold. Videre skal kommunen innhente uttalelse fra politiet, som vurderer den politimessige siden ved en søknad. Politiet skal også uttale seg om vandel til bevillingssøker, styrer og stedfortreder, samt personer med vesentlig innflytelse på driften av selskapet. Politiet skal også vurdere de ordens- og trafikkmessige forhold som kan knyttes til søknaden. Bevillingsmyndigheten kan kreve politiattest.
Det er hovedutvalg for helse - omsorg - sosialtjenester og inkludering som er delegert ansvaret for å innvilge bevilling for salg og skjenking av alkohol. Ansvaret for bevillingsreglementet er det kommunestyret som har.
Bevillingene innvilges fram til 30. september året etter kommunestyrevalget. Dette fordi det er nytt kommunestyre som skal utarbeide lokal alkoholpolitikk, som også innebærer å beslutte hvordan ny søknadsprosess skal gjennomføres.
I Halden kommunes bevillingsreglement 2020-2024, er det allerede et krav til at leder av virksomhetene, stedfortredere skal gjennomføre e-læringskurset «ansvarlig vertskap». I revideringen av nye alkoholpolitiske retningslinjer 2024 - 2028 vil det utvides til at det skal også gjelde for alle ansatte. Kommunens kontrollmyndighet må også ha avlagt e-læringskurset.
3.4 Støy
Støy er et miljøproblem, som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Uteserveringer må utvise aktsomhet med tanke på støy fra musikk som spilles innendørs lett kommer oppleves som sjenerende for naboer, særlig fordi det skjer på natten. Uteserveringen må ikke føre til at dører og/eller vinduer blir stående åpne, slik at sjenerende støy slipper ut. Dersom dette ikke er mulig å få til, må det gjøres støydempende tiltak. Kommunen ved kommuneoverlegen kan pålegge støydempende tiltak, enten av bygningsmessig karakter eller teknisk utstyr til musikkanlegg eller lignende.
3.5 Orden og trafikk
Politiets anbefalinger om trafikale forhold skal tillegges stor betydning. Spesielt viktig er denne vurderingen for uteserveringer og etablissementer som på grunn av sin egenart vil samle et stort antall mennesker på utsiden ved for eksempel stengetid. Hovedregelen må være at politiets anbefalinger blir fulgt.
3.6 Drosjenæringen
Det skal arbeides for et best mulig samarbeid mellom drosjenæringen, utelivsbransjen, politiet og kommunen, for å sikre et hensiktsmessig system for publikum når de skal hjem etter stengetid. Dette vil omfatte spørsmål om hvor holdeplassene plasseres, matservering etter skjenketidens slutt, med mål om å hindre store ansamlinger av berusede personer på vei hjem.