11 Krisesenteret
Krisesenteret er det eneste hjelpetiltaket med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner og menn med barn som utsettes for vold og/eller overgrep fra en partner, familie eller andre med nær relasjon. Man trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenteret.
Krisesentrene tilbyr et trygt sted å bo i en begrenset periode , men har også et tilbud for dem som ikke trenger å bo der. Det er gratis å få hjelp og bo på krisesenteret. Man kan oppsøke senteret direkte, uten timeavtale eller henvisning og man kan være anonym.
Tilbudet er døgnåpent og tilbyr:
- Samtaler, enten ved oppmøte eller per telefon
- Hjelp til kontakt med hjelpeapparatet
- Informasjon om rettigheter og muligheter
- Veiledning (inkludert juridisk veiledning)
- Samtalegrupper- og aktivitetstilbud
- Oppfølging i reetableringsfasen
I 2017 hadde Eva krisesenter 273 på overnattingsdøgn, 161 antall døgn med barn.
På landsbasis bodde det 1806 personer, og 10620 var registrert med dagsbesøk. 66 prosent av beboerne hadde innvandrerbakgrunn (Bufdir 2018).
Det er Blå kors som driver krisesenter i Halden.
Bufdir har lansert en fagveileder for kommunens krisesentertilbud. Formålet med veilederen er å bidra til et mer nasjonalt tilbud med god kvalitet.
Veileder for helse- om omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
11.1 Vold mot menn
Tilbud til menn på krisesenter ble lovpålagt i 2010. Antall men som er i kontakt med krisesenteret har økt betydelig de siste årene på landsbasis. Både av dagbrukere, men i antall menn som oppholder seg på krisesenter i en periode. I Halden ser man en liten økning av mannlige dagbrukere.
I forbindelse med regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt (2008-2011), fikk Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag av justis- og beredskapsdepartementet å iverksette en undersøkelse om vold mot menn og kvinner. I undersøkelsen ble vold i nære relasjoner og vold i andre sammenhenger belyst. Det for å kunne studere sammenhengen mellom blant annet livskvalitet og helse.
Omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner
På lik linje med kvinnene, blir voldsutsatte menn utsatt for trusler av voldsutøver dersom de ønsker å bryte ut av forholdet. Samværsnekt med barna kan være et eksempel på hva voldsutøver kan true med. Terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet er for de fleste menn høyere en hos kvinner.
En av årsakene til at menn ofte tier om at de har blitt utsatt for partnervold, er at mange er redd for å ikke bli trodd og/eller at de får rettet mistanken mot seg selv. Mange opplever en skam og skyldfølelse for det de utsettes for, og flere bagatelliserer volden.
Studier viser til at voldsutsatte menn utvikler psykiske plager som angst, uro, søvnvansker, konsentrasjonsvansker og sosial angst. Alkohol- og rusmisbruk er også utbredt hos flere av mennene.
Rapporten "Den mannlige smerten" viser til flere kliniske studier på feltet. En av studiene i rapporten viser til at halvparten av kvinnelige beboere på krisesenter er trygdede. Dette er ikke et mønster blant menn som utsettes for vold i nære relasjoner.
I en av studiene fremkommer det at de fleste voldsutsatte menn er hovedforsørger i familien. Klassiske mannsidealer som beskyttet kone og barn, tross at de ble utsatt for vold av partneren sin.