5 Utviklingstrekk og utfordringer

Halden har et relativt høyt antall sysselsatt innen konkurranseutsatte næringer. Det gjør kommunen utsatt for konjunktursvingninger, men skaper også muligheter for å skape ny sysselsetting. Hard konkurranse og internasjonale kunder skaper et press mot nyutvikling og effektivisering. Ife har et internasjonalt forskningsmiljø som har vært og er grunnlag for knoppskyting. Etablering av Norsk Nukleær Dekommisjonering NND med base i Halden er et spennende tilfang som kan bidra til ytterligere utvikling av forskningsmiljøet og dermed skape arbeidsplasser. 

Utfordringer

Utfordringene for Halden-samfunnet er som for tidligere Østfold fylke, tap av arbeidsplasser som følge av nedleggelser, samtidig som befolkningsgrunnlaget øker, gjør at arbeidsmarkedet i Halden fortsatt vil ha underskudd av arbeidsplasser. Statistikken viser at Halden mangler om lag 1500 arbeidsplasser (forskjell mellom utpendling/innpendling og arbeidsledighet). 
Arbeidsmarkedet på svensk side bidrar til at dette ikke oppleves som akutt. 
 
I dag medfører dette at Halden har behov for utpendling til øvrige Østfold og over grensen for å opprettholde sysselsetningen i befolkningen. Dette er noe en ser er forsterket gjennom forrige planperiode. 
I en situasjon der fler og fler blir arbeidsledige som følge av nedgangen i oljesektoren eller at  konkurranseutsatte arbeidsplasser får endrede rammebetingelser, vil også dette skape behov for at det skapes nye arbeidsplasser. 

Koronapandemien har også medført utfordringer for sysselsetting og arbeidslivet. Sannsynlig varighet vil medføre endringer på en rekke områder og en må forvente at pandemien vil påvirke sysselsettingen og arbeidsmarkedet i Halden som også Norge i planperioden. 

Kommunen har som ambisjon at en skal legge til rette for at de som ønsker det, skal ha en mulighet for å finne en arbeidsplass i Halden. 

Å skape nye arbeidsplasser er en av hovedutfordringene i årene som kommer

Kompetanse i et samfunn er en av bærebjelkene for samfunnsutviklingen. Halden i likhet med byområder i «gamle Østfold», skårer lavt sammenlignet med store deler av Østlandsområdet på formelle kompetansekrav. 
Dette er det ønske om å endre. Kultur/holdninger til behov for kompetanse må endres over tid og det vil sette krav til utdanningssystemet og vår oppfattelse av teoretisk og praktisk kompetanseutvikling. Haldens styrke og kompetanse innen praktiske fag skal videreutvikles. 

For haldensamfunnet vil utvikling og tilrettelegging for fremtidens kompetansekrav være et hovedmål. Dette skal gjenspeiles gjennom satsing på utdanning, forskning og innovasjon både innen teoretiske og praktiske fag. 

Folkehelseprofilen viser at barn og ungdom på en rekke områder skårer dårligere enn  landsgjennomsnittet. På sikt vil en slik situasjon medføre dårligere utviklingsmuligheter for samfunnet. Økt fokusering innen områder der kommunen har mulighet til å påvirke, kan bidra til å endre denne utviklingen. 

Helhetlig tenkning med strategier og tiltak for å bedre barn og ungdoms oppvekstsvilkår i Halden vil være en hovedutfordring i planperioden. 

Halden har vekst i andel barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Dette er ikke en ønskelig utvikling, og det skal lages tverrfaglige strategier og tiltak for å endre og forbedre mulighetene til å delta på lik linje med andre. Å hindre utenforskap er en viktig oppgave i planperioden. 
I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel legges det til rette for differensiert  boligbygging der boligsosiale utfordringer tas hensyn til. 

I forbindelse med samfunnsplanarbeidet ble det lagt ned en del arbeid i å beskrive befolkningsutviklingen for Halden frem til 2040.

Dette illustreres ved følgende tabell: MMML (der L står for lav nettoinnvandring)

Lav nettoinnvandring (MMML)

Ved inngangen til 2020 var det 31 373 personer folkeregistrert i Halden.
Befolkningsveksten for Halden har de siste årene ligget på om lag 0.7% pr. år.
Den store forskyvningen mellom aldersgruppe inndelingen komme fra 2025 og utover.

Ser en på andelen demente, antas denne gruppen å øke vesentlig i årene fremover. Beregnes som andelsfaktor av gruppen eldre over 70 år.

Utvikling innenfor folkehelse, næring og sysselsetting

De grunnleggende forhold for utvikling av lokalsamfunnet henger tett sammen med hvordan  befolkningens helsetilstand er. Halden kommune utarbeider ved inngangen til hver  kommunestyreperiode en oversikt som legges til grunn for alt planarbeid i kommunen.

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging kan du hente her

God oversikt over helse- og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Statistikkgrunnlaget og de analysene som kommer på bakgrunn av denne, er et viktig grunnlagsdokument for rullering av kommune- og økonomi- planen. 

Levekår og Folkehelse

Den årlige folkehelseprofilen som folkehelseinstituttet utarbeider for norske kommuner, viser at Halden har utfordringer på en rekke indikatorer som beskriver tilstanden i et lokalsamfunn. 
Over tid kan dette medføre at en får en uheldig effekt på samfunnsutviklingen. Dette er vi i ferd å merke i Halden, spesielt innenfor bolig, barnefattigdom og prestasjonsnivå i skolen. 

Gjennom systematisk planarbeid med søkelys på gode tiltak kan man motvirke en negativ tendens. Både samfunnsdelen av kommuneplanen, Oppvekstplan og Helse og Omsorgsplan prioriterer dette og en arbeider med å få på plass en gjennomgående strategi for alle samfunnsområder for å legge til rette for endringer. En må regne med at endring av profilen er et langsiktig arbeid som vil gå over flere planperioder.

Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig verktøy for å styre dette i de ulike planperiodene. 
Halden kommune har valgt å la folkehelse være et gjennomgående tema i all planlegging og  saksbehandling. Strategien har vært å tenke folkehelse i alt vi gjør, i stedet for en egen plan. 
Dette er en strategi som vi har lykkes med og folkehelse blir nå omhandlet i alle nye planer. 
Helse og Omsorgsplan og Oppvekstplan med status som kommunedelplaner har stort søkelys 
på folkehelse og folkehelseprofilen.

Kommunens folkehelseprofil kan du lese mer om her

Oppvekst

Halden kommune har flere utfordringer innen oppvekstområdet. Dette gjelder generelt utdanningsnivå og utfordringer relatert til elevenes prestasjoner i utdanningen. I følge gjennomført elevundersøkelse trives våre elever godt på skolen. Dette er et godt fundament å bygge videre på. 
Påbegynt arbeid med å sertifisere alle kommunale barnehager og grunnskoler som helsefremmende vil bli ferdigstilt i denne planperioden. 

98,5 % av våre elever begynner på videregående skole, men dessverre er det for stort frafall i  videregående skole i Halden. «Drop Out» er et nasjonalt fenomen, og det arbeides systematisk for å bedre dette. Både Halden kommune og Østfold fylkeskommune har stort søkelys på dette arbeidet. Dette samarbeidet intensiveres og videreføres fremover. 

Barnehagedekningen er god (92.2% barn med barnehageplass) og det er i dag god dekning av plasser i kommunen. Statistisk beregnet økning i barnetallet i planperioden vil gi behov for om lag 70 nye plasser. Dette er det i dag kapasitet til å ta i kommunale og private barnehager. En kan komme til å se at antall plasser vil gå ned i perioden, da flere private barnehager har lav dekning og vurderer å redusere aktiviteten. 
I 2020 ble ny oppvekstplan vedtatt og denne legger føringer for satsinger og utvikling av  oppvekstsektoren i planperioden. Planen bygger på de føringer som samfunnsplanen legger for sektoren. Hovedfokuset i planperioden vil være å få på plass fag og temaplaner som konkretiserer arbeidet i sektoren.

Sysselsetting

Sysselsettingsgraden for Halden som helhet er 67,8 %. Det er tendens at sysselsettingsgraden synker i befolkningen generelt, men i Halden skjer dette raskere enn ellers sammenlignbare kommuner og Norge som helhet. Noe av årsaken kan ligge i sammensetningen av næringslivet, men også som en følge av lavt utdanningsnivå i forhold til det næringslivet etterspør og endringer i næringsstrukturer. 

Senere tids forskning viser at det som skjer i Halden er mye likt det som skjer i en del andre bykommuner i tidligere Østfold. En ser klare sammenhenger med endring i næringsstrukturen i disse kommunene. En kan forvente at denne tendensen vil fortsette. Det må arbeides intensivt for å endre denne utviklingen. Dette må gjenspeiles i kommunens planarbeid innenfor utdanning og helseforebygging.

Halden har et underskudd i arbeidsplasser. Mange pendler ut.
I 2019 var det om lag 4 000 som pendlet ut og 3 000 som pendlet inn. Forskjellen mellom inn og utpendling (om lag 1 000) har stort sett vært uforandret siden 2005. Det er også en arbeidsledighet i kommunen som man hele tiden må ha søkelys på og arbeide for å redusere. I etterkant av korona-pandemien har den vært oppe i 10%. Mot normalt om lag 3,5 %. Det er forventet at den skal ligge høyt i store deler av perioden. Nasjonalt er dette anslått til å være 6,6 % i 2021 og reduseres frem til 2025, da en forventer normale nivåer nasjonalt. 

Sysselsetting vil være viktigste fokus i planperioden, da arbeid er en av de vesentligste faktorene som man regner med påvirker folkehelseprofilen på en rekke områder (Jfr. Østfold fylkes strategier i planarbeidet). 

Tidligere undersøkelser gjort av Østfold analyse, viser at det er underskudd på arbeidsplasser med kompetansekrav på lavere utdanningsnivå (grunnskole, videregående skole og høgskole), mens det på høyere kompetansekrav (universitet) er overskudd på arbeidsplasser. Dette medfører at slik kompetanse må hentes inn, gjerne gjennom pendling. 

Tidligere var næringsplanen en plan næringslivet selv laget. I dag er denne i tråd med tidligere  planstrategi en kommunal plan som kommunen utarbeider i samarbeid med næringslivet. 
Denne planen er inne i sin avsluttende fase og skal legge strategier for kommunens næringssamarbeid i planperioden. 

Andel sysselsatte etter næringsområde

Tabellen viser endringer innenfor bransjeområdene der vi har sysselsetting i Halden. Som en ser går industri, varehandel og forretningsmessige tjenester ned, mens statlig og kommunal sektor øker. Mye på bakgrunn av vekst i Høyskolen i Østfold, nye oppgaver i helsesektoren (både Halden kommune og Østfold fylkeskommune er her kommunale tjenester) og Halden fengsel.

Innvandring

Halden har en innvandrerbefolkning som er på om lag 12.2 % av den totale befolkningen. Økningen siden 2015 er to prosentpoeng i forhold til samlet befolkning. Dette er lavest av bykommunene i Østfold.

Tabellen viser andel personer fordelt på på bakgrunn i 2020 i bykommuner i Østfold.
Kilde SSB.

For Haldens nye befolkning vil hovedutfordringene ut over det å bosette seg, være sammenfallende med de hovedutfordringene som er ellers i Halden-samfunnet. Dette er arbeid, kompetanse og oppvekstsvilkår for barn og ungdom. 

Det er utarbeidet en egen temaplan for mangfold og integrering. Denne ble ferdigstilt i 2018. 

Klima og energi

Kommunene er pålagt av regjeringen å følge opp Klimaavtalen og de nasjonale klimamålene. 
Kommunene er bedt om å sette søkelys på tre satsingsområder som skal bygge opp under Norges gjennomføring av sine forpliktelser etter klimaavtalen. 

Halden kommune rullerte sin klimaplan sommeren 2020 og satte egne mål for klimatilpasninger i tillegg til de nasjonale målene. Planen er førende for all kommunal planlegging i planperioden. 

Halden kommunestyre vedtok ved rullering av klimaplanen i 2020 at handlingsdelen skal følges opp og rulleres i forbindelse med budsjettprosessen. Disse rulleringene og vurderingene av klimaplanens handlingsdel vil sammen med rullering av arealplanen være de viktigste verktøy for å imøtekomme de nasjonale føringene og de lokale målene.