Handlingsplan for mangfold og integrering

3 Arbeid

Mål og disponeringsbrevet 2017 er NAV sitt arbeidsdokument for prioriterte områder for kommende år. Utdrag som gjelder det aktuelle området: 

Innvandrere fra land utenfor EØS-området

Arbeids- og velferdsetaten skal ha en sentral rolle i integreringsarbeidet, og satsingen på å styrke etatens samlede innsats på innvandrerområdet fortsetter i 2017. Alle fylker skal ha utpekte ressurspersoner og en egen plan for kompetanseutvikling på fagområdet. 
Innvandrere fra land utenfor EØS er en prioritert gruppe for etaten i 2017. Det er et mål at yrkesdeltakelsen for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn økes. 
I NAV Halden sin virksomhetsplan for 2017 er arbeidet med innvandrere et prioritert område. NAV har som mål for 2017 at det skal være: 

  • Reduksjon i tiden fra start i introduksjonsprogrammet og til jobb. 
  • Økt arbeidsinnretting på introduksjonsprogrammet. 
  • Økt yrkesdeltakelse for innvandrere etter endt introduksjonsprogram. 

Introduksjonsordningen 

Introduksjonsordningen er det sentrale virkemiddelet for å integrere nyankomne i det norske samfunn og arbeidsliv. Kommunene har ansvar for introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnsfag. Arbeids- og velferdsetaten bidrar til å gjøre introduksjonsprogrammet arbeidsrettet og individuelt tilrettelagt ved at etaten deltar i samarbeid om den enkelte deltaker på et tidlig stadium av programmet. Arbeids- og velferdsetaten har forventninger til at det rettighetsbaserte tilbudet innenfor voksenopplæringen, herunder opplæring i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring, utnyttes bedre. 

Hurtigsporet i introduksjonsprogrammet

Regjeringens mål er at NAV kommer tidligere inn i løpet fra mottak til integrering. Fylkene må sikre at nyankomne med kompetanse som er lett omsettelig på arbeidsmarkedet fanges opp tidligere for å sikre en raskere integrering. 

Status og fakta

Arbeidsledighet blant innvandrere

Tabellen viser arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken i de utvalgte kommunene per 16.11.2016, sortert på hele befolkningen, befolkningen eksklusiv innvandrere og hos innvandrere isolert.

Arbeidsledighet blant innvandrere
By Befolkning Prosent
Halden Hele befolkningen 3,6
Befolkningen eks innvandrere 2,5
Alle innvandrere 11,5
Sarpsborg Hele befolkningen 3,3
Befolkningen eks innvandrere 2,2
Alle innvandrere 9,4
Fredrikstad Hele befolkningen 3,4
Befolkningen eks innvandrere 2,2
Alle innvandrere 9,9
Moss Hele befolkningen 3,9
Befolkningen eks innvandrere 2,6
Alle innvandrere 9,7
Østfold Hele befolkningen 3,3
Befolkningen eks innvandrere 2,3
Alle innvandrere 9,3
Norge Hele befolkningen 3,1
Befolkningen eks innvandrere 2,3
Alle innvandrere 7,2

Tallene er hentet fra www.ssb.no

Tabellen viser at arbeidsledigheten blant innvandrerne i Halden er den høyeste blant samtlige kommuner, Østfold og landet. Innvandrerbefolkningen i Halden har en arbeidsledighet på 11,5 %, mens den for Østfold samlet ligger på 9,3 %. På landsbasis er arbeidsledigheten blant innvandrere på 7,2 %. Når det gjelder arbeidsledighet for hele befolkningen, er det kun Moss med en arbeidsledighet på 3,9 %, som ligger høyere enn Halden.

Fakta:

Forskning om faktorer som påvirker måloppnåelse i introduksjonsprogrammet.Tidligere forskning dokumenterer flere sammenhenger mellom introduksjonsdeltakernes individuelle egenskaper og sannsynligheten for å være i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det er kjønn og landbakgrunn som ser ut til å ha størst betydning. Videre peker rapporten på at kommuner med høy sysselsetting også har best resultater i introduksjonsprogrammet. Det antas imidlertid at det er mulig å veie opp for disse faktorene gjennom kommunens tilbud i introduksjonsprogrammet. 
Kilde: Rambøll 2011

Arbeidstreningsplasser

Det er et krav gjennom introduksjonsprogrammet at hver deltager skal være i aktivitet 37,5 timer per uke, fulltidsprogram. Fulltidsprogram er en kombinasjon av teori og praksis. Hensikten med arbeidspraksis er at deltakeren skal bli bedre i norsk samtidig som man er i en arbeidspraksis som har relevans til brukerens yrkesønske og kompetanse. 

Ved å ha en person på praksisplass, pådrar arbeidsgiveren seg et stort samfunnsansvar, som igjen vil bidra til god integrering av den enkelte. Deltakeren vil bidra ikke bare i forhold til ekstra arbeidskraft, men også til mer kunnskap om ulike deler av verden. Personen, i møte med kollegiet, vil bidra til en flerkulturell forståelse.

Mål for praksisperioden er at deltakeren skal:

  • Praktisere norsk. 
  • Få kjennskap til norsk arbeidsliv. 
  • Tilegne seg relevant faglig yrkeskompetanse.
  • Lære om et mulig fremtidig yrke.

Per 31.12.16 tilbyr 14 kommunale virksomheter 21 språkpraksisplasser, 19 private bedrifter tilbyr 22 språkpraksisplasser, mens 3 frivillige organisasjoner tilbyr 3 språkpraksisplasser.

Erfaring viser at det er vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig antall praksisplasser. Det er spesielt vanskelig å finne praksisplasser innen håndverksyrker. Dessuten er det per i dag for få kommunale praksisplasser Disse forholdene fører til at for mange blir gående på HKK uten arbeidspraksistilbud. Per i dag skal de som ikke er i praksis gis et ekstra tilbud om intensiv norskopplæring. 

Målet er som tidligere nevnt at samtlige deltakere skal ha en praksisplass i løpet av introduksjonsprogrammet. 

Resultat etter endt introprogram

I 2016 var det seks deltakere som gjorde seg ferdig med introduksjonsprogrammet. Av de seks deltakerne i programmet, er det en som har kommet seg ut i arbeid, en har startet opp på NAVs Kvalifiseringsprogram (KVP), mens fire er avhengige av sosialhjelp. De som mottar sosialhjelp er registrert som arbeidssøkende og bli fulgt opp av veileder i NAV Halden. 

Flesteparten av de flyktningene kommunen har bosatt i 2015 og 2016 vil ikke være ferdig med introduksjonsordningen før i løpet av 2017 og 2018. 

I løpet av 2017 vil det være 21 deltakere som fortløpende kommer til å avslutte sin deltagelse i introduksjonsprogrammet. Flere av disse er ikke klare for å gå direkte over i arbeid, da de fortsatt er på et for dårlig språklig nivå.

NAVs markedsarbeid

Det er NAVs markedsavdeling som har ansvaret for det overordnede markedsarbeidet ved NAV Halden. Dette inkluderer markedsplan, jobbmesser, frokostmøter, bedriftsundersøkelsen og arbeidsprognosen. Avdelingen består av tverrfaglige team der ansatte fra flere avdelinger og ansvarsområder deltar. Flyktningeteamet er representert i 
avdelingen med både prosjektleder «Raskere bosetting» og programrådgiver ved behov. Kommunens flyktninger er en prioritert gruppe hva gjelder tiltak fra NAV Halden generelt. Samtidig finnes det flere ulike arbeidsrettede tiltak som er dirkete rettet mot denne målgruppen, blant annet: 

  • Arbeidstreningsplasser. En arbeidstreningsplass skal legge opp til praktisk 
    språkopplæring og relevant arbeidspraksis opp mot deltakerens yrkesmål. 
  • Yrkesnorsk. Dette er et statlig NAV-kurs som kan være aktuelt for mange 
    introduksjonsdeltakere etter at de er ferdig med introduksjonsprogrammet. Kurset 
    består av et jobbsøkerkurs med praksis (8 uker med teori og 12 uker med praksis). 
    Kurset arrangeres av Halden Arbeid og Vekst.
  • Helsefagarbeiderkurs. NAV og Fylkeskommunen arrangerer eget helsefagarbeider 
    kurs for minoritetsspråklige. Kurset gir tilbud til 20 deltakere som startet opp et 2-årig løp mot fagbrev. 
  • Norskkurs
  • Teknisk industriell produksjon (TIP) for fremmedspråklige. NAV og 
    Fylkeskommunen arrangerer eget TIP kurs for minoritetsspråklige. Kurset gir tilbud til 20 deltakere (for Østfold) som startet opp et 2-årig løp mot fagbrev.
  • Andre arbeidsmarkedstiltak, så som lønnstilskudd etc.

Fakta:

Forskning om betydningen av arbeidsmarkedstiltak. Det indikeres en klar sammenheng mellom deltakelse på arbeidsrettede kurs og tiltak og hvorvidt flyktningene er i arbeid eller utdanning året etter avsluttet introduksjonsprogram.
Kilde: Rambøll 2011

Spesielle satsingsområder

For å unngå svake sysselsettingstall i fremtiden må det bli et større fokus på det første året flyktningene er bosatt i Halden. Organisering av integreringsarbeidet må ses i sammenheng med hvordan vi disponerer ressursene.

Hurtigsporet ble omtalt i Integreringsmeldingen og blir nå konkretisert:

  • Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse. 
  • NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging. 
  • Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kompetanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid. 
  • Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år. 
  • Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer. Det er viktig for en god integrering at flyktningene raskt kommer i arbeid. Vi har fått et oppdrag, og vi skal samarbeide godt med partene i arbeidslivet og kommunene. Dette er i tråd med arbeids- og velferdsdirektørens føringer.

Behov i planperioden

  • Ansette en ekstra markedskonsulent som skal bidra til tettere dialog mot markedet i hele introduksjonsperioden.
  • Flere kommunale arbeidspraksisplasser
  • Ansette en ekstra programrådgiver

 Tiltak for å dekke behovene

Tiltak for å dekke behovene-nav
Tiltak ANsvarlig Gjennomføring
Ansette en markedskonsulent dedikert denne målgruppen NAV-leder Gjøres i 2017
Ansette en programrådgiver NAV-leder Gjøres i 2017
Markedsføre arbeidskraften i fora som; Næringsråd, Industriforeningen, ordførerens frokostmøte etc. NAV-leder, næringskonsulent i avdeling SU, Løpende
Avdeling for samfunnsutvikling ved næringskonsulent skal samarbeide med NAV om å knytte kontakter med næringslivet. Næringskonsulenten må framsnakke arbeidsplasser for flyktninger i ulike fora. Leder for avdeling for samfunnsutvikling/Nav leder Løpende