6 Fritid
Den innledende utredningen under dette punktet er dokumentert i
- Rapport Ungdom, fritidsmiljø, demokratisk deltakelse og innflytelse – en utredning fra en ekspertgruppe nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementer.
- Samtaler med programrådgiverne i prosjekt Raskere Bosetting NAV Halden kommune.
Det som særpreger innvandrerungdommens fritidsmønster sammenlignet med ungdom med norsk bakgrunn, er de store forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene har i stor grad en hjemmeorientert livsstil. Heri er det også tradisjon på at unge jenter har pålagt mye ansvar for egne yngre søsken. Dette står i tydelig kontrast til den uteorienterte livsstilen til en betydelig andel av guttene.
Manglende kjennskap hos foreldrene til den organiserte fritidskulturen er en viktig del av årsaken til de store forskjellene en finner i fritidsdeltakelse mellom ungdom med hhv. norsk bakgrunn og de med ikke-vestlig kulturbakgrunn. Manglende kunnskap om hva som foregår på fritidsarenaene bidrar til å forsterke behovet for å kontrollere barna og da særlig jentene. Økonomi har også stor betydning. Mange organiserte fritidsaktiviteter koster så mye penger, at mange unge med minoritetsbakgrunn er avskåret fra å delta.
Den lave deltakelsen til spesielt jenter med innvandrerbakgrunn på sentrale fritidsarenaer, skyldes også kulturelt betingede praksiser som begrenser muligheten for å delta. Det er få unge med minoritetsbakgrunn som uttrykker direkte at de ikke får lov til å delta i organiserte fritids- eller i idrettsaktiviteter, men det er nok mange, særlig blant jentene, som neppe vil utfordre etablerte oppfatninger om hva som sømmer seg. Dette dreier seg om aktiviteter hvor det vises mye kropp, og arenaer hvor gutter og jenter deltar sammen etter puberteten.
En annen viktig forklaring på ulikheter i deltakelse på fritidsarenaene er at unge med minoritetsbakgrunn, både jenter og gutter, bruker mer tid på lekser enn ungdom med norsk bakgrunn. Både jenter og gutter som gjennomfører introduksjonsprogrammet på Halden kommunale kompetansesenter, oppgir selv dette som en viktig grunn til at de ikke deltar i tidkrevende og organiserte fritidsaktiviteter. Å lykkes i skolen er en viktig kanal. Å satse på skolen er også en rasjonell strategi for å bli inkludert i samfunnet. Det trenger ikke stå i veien for deltakelse på sentrale fritidsarenaer, men kan gjøre det.
I Halden er det også et betydelig antall muslimske barn, ungdom og foreldre som i tillegg til ordinær skolegang eller introduksjonsprogram går på koran skole og i tillegg lærer seg arabisk språk. Dette skjer etter skoletid og i helgene.
Integrasjon og inkludering av etniske minoriteter er en toveis prosess hvor et vellykket resultat er avhengig av at både majoritet og minoritet er villig til å søke pragmatiske løsninger slik at felles aktiviteter og samhandling kan tilskyndes. Mange tilpasninger er enkle og krever ikke at majoriteten går på akkord med viktige verdier og interesser.
En økt og bredere deltakelse fra innvandrerungdom på fritidsarenaene dreier seg om mange av de store spørsmålene som også den generelle integrerings- og inkluderingspolitikken omhandler. Hvis ungdom med minoritetsbakgrunn skal kunne inkluderes i et lokalt foreningsliv, er det en forutsetning at det fortsatt er en tilstrekkelig andel foreldre med norsk bakgrunn som kan opprettholde disse organisasjonene. En kan ikke forvente at første generasjons flyktninger og innvandrere, skal kunne ta ansvar for driften av organiserte fritidsaktiviteter. Dette vil måtte hvile på de norske foreldrenes innsats. Samtidig er det viktig med tiltak som gradvis fører foreldre med minoritetsbakgrunn inn i den norske dugnads- og organisasjonskulturen.
Status
Ungdom med minoritetsbakgrunn deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn ungdom med norsk bakgrunn. Andelen gutter med minoritetsbakgrunn som driver organisert idrett i Halden er lavere enn hos norske gutter. Andelen jenter med minoritetsbakgrunn som driver organisert idrett er betydelig lavere enn blant jenter med norsk bakgrunn.
Hva finnes av tilbud i Halden?
Halden kommunes Kulturplan omhandler by- og regionsomfattende tiltak innen kunst- og kulturfeltet. Kultur- og fritidstilbud for barn og unge i byen er en viktig del av kommunens samlede kulturtilbud. Mangfold, integrering og inkludering er beskrevet som eget innsatsområde i planen. Kulturplanen utgjør sammen med Kommunedelplan for idrett og friluftsliv «det utvidete kulturbegrepet». Samlet er det i dag 97 lag og foreninger i Halden, hvorav 66 mottok kommunalt driftstilskudd i 2015.
Organiserte aktiviteter er i hovedsak lokalisert sentral og til tettstedene. I tillegg har Halden kommune store naturområder som benyttes til ulike former for idretts-, friluft- og fritidsaktiviteter.
Spesielle satsingsområder
Fylkeskommunen v/folkehelsesjefen tok i 2016 initiativ til et samarbeidsprosjekt med Halden kommune, hvor en ønsker å videreutvikle introduksjonsprogrammet. Prosjektet skal sikre at deltakere på intro skal hospitere i minst ett år i en egnet frivillig organisasjon. Fadder- organisasjonen skal sikre at deltakerne får erfaring, ikke bare i det å delta i ulike frivillige aktiviteter, men også være med på det arbeidet som gjøres i styrende organer. F.eks. være med på styremøter, i valgkomiteen, forberede medlemsmøter, årsmøter og andre aktiviteter. Varigheten skal være minst ett år, slik at deltakerne får følge lagets års-syklus.
Prosjektet skal gi deltakerne økt forståelse og kunnskap om demokratiet i frivillige lag og foreninger, så vel som generelt demokratiet i Norge. Dette er også ment å styrke deltakernes språkferdigheter og kontaktnett som kan være viktig for å komme i inntektsgivende arbeid. En klar «ledestjerne» skal være høy fokus på jobbskapende aktiviteter, som også skal være målbart i prosjektperioden og ved avslutning av prosjektet.
Resultatmål
Prosjektet skal ha som resultatmål at det er etablert et nært, effektivt og formelt samarbeid mellom Halden kommune og kommunens frivillige lag og foreninger, med fokus på integrering av nyankomne flyktninger i Halden, innen 31.12. 2017.
Effektmål
Prosjektets skal bidra til at flyktninger og innvandrere som har etablert seg i Halden kommune, skal ha større mulighet til å komme i inntektsgivende arbeid. Prosjektet vil også kunne føre til at deltakerne stimuleres til videre utdanning. Et annet viktig effektmål vi ser for oss, er at flyktninger og innvandrere i større grad vil delta aktivt i det frivillige organisasjonslivet, både som utøvere, i administrasjon og generelt frivillig innsats. Det vil også bidra til at andre familiemedlemmer, i større grad enn i dag, rekrutteres til deltakelse i lag og foreninger. Prosjektet bør også føre til at det generelt utvikles et bedre samarbeid mellom lag og foreninger, flyktninger og flyktningeorganisasjoner og det offentlige hjelpeapparatet i Halden. Prosjektet ønsker at det oppleves en vinn- vinn situasjon, både for lag og foreninger og prosjektets hovedmålgruppe. Østfold Fylkeskommune har innvilget Halden kommune kr. 200 000 til gjennomføring av prosjektet. Med bakgrunn i dialog i forarbeidet til prosjektbeskrivelsen er det gitt tilsagn om ytterligere støtte på kr. 20 000, som kan benyttes til studiereise, markedsføring, møtevirksomhet, seminarer og lignende.
Behov i planperioden
- Etablere kontakt med tradisjonelle lag, foreninger og idrettsorganisasjoner for å gjennomføre prosjekt «introduksjon frivillig»
- Vi ønsker i planperioden å få en grundig utredning og oversikt, gjennom dialog med flyktninger og innvandrere, over fritidsinteresser som vil bidra til at målgruppen deltar mer aktivt i lokalsamfunnet. Dette vil føre til generelt bedre integrering og inkludering.
- Gjennom en grundig kartlegging, tror vi det vil komme fram ulike interesseområder som den oppvoksende generasjon har med seg fra sitt hjemland, og ønsker å videreføre i sitt nye lokalsamfunn. Et slikt handlingsrom vil kunne gi større verdier, mestringsopplevelser, bedre integrering og mangfold i lokal fritid.