7 Handlingsplan

Barn og unge er framtida. 

Halden kommune skal være et godt sted å vokse opp med et trygt oppvekstmiljø og fokus på 
involvering. Tidlig innsats er sentralt, hvor barn/unge blir fulgt opp gjennom oppveksten av helsestasjon, barnehage, skole og andre aktuelle tjenester. Kommunen skal bidra til at det finnes gode tilbud som bygger opp under dette i samspill med andre tjenester samt frivillig sektor. 

Handlingsplanen tar for seg utviklingsområder som kommunalavdelingen ser er viktige områder å jobbe videre med. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. 

Denne delen skal være et arbeidsverktøy som skal være retningsgivende og tydelig, samtidig ikke for detaljert. Det skal gis frihet til å lage egne aktiviteter og årshjul innad i egen tjeneste, samtidig som alle skal ha en klar retning for hvor felles innsats skal rettes i perioden frem til 2032. 

Handlingsplanen gir oversikt over situasjonen pr.d.d, samt fremtidige mål. Det er her vi finner  prioriteringene og de konkrete tiltaka som må gjennomføres for å nå måla.

Under hvert utviklingsområde fremkommer hvilke artikler i FNs barnekonvensjon som er aktuelle under de ulike områdene.

Samfunnsutvikling og oppvekstsvilkår er dynamisk. En plan som dette kan ikke fange opp alle sider ved utviklingen. Planen tar for seg et utvalg av områder og prioriteringer, og lovbestemte kommunale oppgaver blir ikke beskrevet utfyllende. Det er derfor viktig å ha for øyet, at planen ikke er uttømmende. Ytterligere tiltak kan være nødvendig. Kommunalavdelingen Undervisning, oppvekst og kultur vil derfor følge utviklingen nøye. 

Handlingsplanen skal være innenfor kommunens økonomiske rammer og det skal fremkomme innenfor hvilken tidsperiode de ulike tiltakene skal gjennomføres. Årlige tiltak vil fremkomme i økonomiplan og årlig budsjett. 

Det er laget flere temaplaner i kommunalavdelingen, som det vil være en link til under de 
aktuelle områdene.

Følgende utviklingsområder vil bli presentert:

1. Helsefremmende oppvekst 
    
2. Forebyggende tidlig og tverrfaglig innsats
    
3. Opplæring og utdanning
    
4. Foreldresamarbeid og annet samarbeid
    
5. Utviklingsarbeid
    
6. Medvirkning

Utviklingsområde 1: Helsefremmende oppvekst 

Helsefremmende oppvekst handler om hvordan befolkningen og ansatte i Halden kan bidra 
til å fremme barn og unges helse ut ifra et helhetlig menneskesyn. 
Det må prioriteres tverrfaglige og helhetlige tiltak på arenaer der vi når alle barn og unge 
uavhengig av sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn.

Helsefremmende arbeid tar utgangspunkt i menneskers muligheter og ressurser. Det skal legges til rette for god helse og trivsel for å forebygge livsstilssykdommer. God helse er viktig for barn og unges utvikling og evne til mestring og læring.

Det er først og frem helsestasjon, barnehager, skoler, skolehelsetjenesten og tannklinikk som er arenaer for å fremme helsefremmende oppvekst. Sammen med foreldre må det legges til rette for at alle barn får et godt utgangspunkt og fundament for et voksenliv uavhengig av foreldrenes økonomi og utdanning. 

Slik har vi det i 2020:

• Etablerte samarbeidsmøter mellom ulike tjenester i kommunen.
• Nærmiljøprosjektet Låby skole.
• Gimle skole og Halden videregående skole er godkjente som helsefremmende skoler.
• Isebakke og Brekkerød barnehage er godkjente som helsefremmende barnehager.
• Brekkerød barnehage er en forsterket avdeling. 
• Ulike aktiviteter som f.eks. klatrepark (klatring på grensen), skatepark, turløyper, stier osv.
• Lekeparker for flere alderstrinn (bl.a Busterud parken og Fredriksten festning)
• Et mangfold av ungdomsklubber, både kommune og private
• UKM (Ung kultur møtes) bidrar til at flere ungdommer møtes i kunst og kultur.
• Det er utarbeidet samarbeidsavtale mellom Halden kommune og Frivilligsentralen.
• Frivilligsentralen har mange aktiviteter som inkluderer et stort mangfold av Haldens 
  innbyggere.
• Prosjekt skolehelsetjenesten med ansettelse av fysioterapeut for stimulering til fysisk 
  aktivitet. 

Slik vil vi ha det i 2032:

•  Det skal være bedrede tverrfaglige samarbeidsmøter innad i kommunal avdelingen samt på tvers av kommunale avdelinger.
• Det er etablerte og integrerte rutiner for tverrfaglig samarbeid og samhandling for utsatte barn og unge.
• Alle skoler skal være godkjente helsefremmende skole.
• Alle kommunale barnehager skal være godkjente helsefremmende barnehage.
• Det skal være utbedrede fortauer (breddeutvidelse, belysning og universell utforming) for optimal fremkommelighet til skole og fritidsarenaer. Strategier for universell utforming i Halden kommune skal ligge til grunn. 
• Det skal være god vinterdrift av fortau (måking, strøing og fjerning av grus) for optimal fremkommelighet til skole og fritidsarenaer.
• Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2018-2029 og planens atferdsrettede tiltak som gjelder barn og unge, skal gjennomføres i planperioden. 
• Det skal være oppgraderte lekeparker for å favne flere alderstrinn samt tilrettelegging i forhold til barn/unge med nedsatt funksjonsevne.
• Sti-nettet i byen er tilrettelagt slik at idrettsanlegg, lekeparker, kulturminner og kulturarenaer er lett tilgjengelig for barn/ungdom og småbarnsfamilier. 
• Barnehager og skoler har gode uteområde som stimulerer til lek og aktivitet. 
• Det er skøytebane i sentrum.
• De kommunale ungdomsklubbene, kulturskolen og biblioteket skal være tilrettelagt for 
  barn/unge med nedsatt funksjonsevne.
• Kommune og frivillige lag/organisasjoner/ idretten samarbeider om videreutvikling/ 
  tilrettelegging av aktiviteter for barn og unge.
• Det skal være tilgjengelig materiell om både tjenester og fagstoff som er tilpasset 
  minoritetsspråklige.
• Det skal være utarbeidede politiske resultatmål som setter krav om tverrfaglig 
  samarbeid.

Aktuelle lenker:

FNs barnekonvensjon:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf

Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/

Kommunens hjemmeside: Kultur og idrett
https://www.halden.kommune.no/tjenester/kultur-og-idrett/

Kommunedelplan Idrettsplan
https://www.halden.kommune.no/_f/p1/i852e4813-571e-4fae-86f7-b83c06145bff/planprogram-idrett-og-fysisk-aktivitet.pdf

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2018-2029
https://www.halden.kommune.no/tjenester/sentraladministrasjon/planer/kommunedelplaner/trafikksikkerhet
 
Planstrategi universell utforming:
https://www.halden.kommune.no/_f/p1/i1e179548-71b3-44a8-953d-0a34ba9e6572/strategi-for-universell-utforming-2018-2025.pdf

Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Halden:
https://www.halden.kommune.no/_f/p1/i5c27c1df-938a-4d89-88bd-b97fa39abd35/plan-for-hovednett-for-sykkeltrafikk-i-halden.pdf

Handlingsplan for mangfold og integrering:
https://www.halden.kommune.no/dokumentlesere/diverse-kommunale-planer/handlingsplan-for-mangfold-og-integrering/

Utviklingsområde 2:
Forebyggende, tidlig og tverrfaglig innsats 

Tidlig innsats handler om å gi hjelp så tidlig som mulig i et menneskes liv, enten vanskene oppstår i førskolealder eller senere i livet. Langsiktig investering i barns og unges oppvekstmiljø gir positive 
langtidsvirkninger både i form av folkehelse, livskvalitet, kompetanse og bærekraftig samfunnsutvikling.

Tidlig innsats har sammenheng med samarbeid med flere parter. Selv om samarbeid potensielt sett er en kilde til gode resultater, innebærer det også utfordringer for de involverte. Noen sentrale stikkord i så måte er ulikheter i regelverk, økonomi, forankring, koordinering og samordning, og det å skape god forutsigbarhet for arbeidet. Åpen dialog og klare avtaler er effektive virkemidler for å unngå at utfordringene blir for store. Dersom involverte aktører og personer har et klart fokus på hva som er til barnets/ungdommens beste vil en unngå unødvendige uoverensstemmelser knyttet til for eksempel lovverk og profesjonsinteresser.

Slik har vi det i 2020:

• Helsestasjon, åpen barnehage, spesialpedagogisk team, barneverntjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjenesten (PPT) og psykolog er samlokalisert i Familiens hus. Kort vei mellom tjenestene forenkler samarbeidet.
• Helsestasjon har rutiner for å snakke med gravide og foreldre om vold, psykisk uhelse samt kartlegge depressive symptomer hos gravide. Forsterka helsestasjon tilbyr tett oppfølging ved behov. 
• Helsestasjon tilbyr gratis prevensjon til sårbare kvinner som har behov for det.
• Lavterskeltilbud for foresatte/barn/unge: råd/veiledning/samtale med psykologspesialist fra Barne og ungdompsykiatrisk poliklinikk (Bupp). Helsestasjon administrerer.
• Familiens hus gjennomfører tverrfaglige møtearenaer for drøfting av vanskelige og 
  sammensatte saker, det er etablert et vold- og overgrepsteam og et konsultativt team
  for ansatte i barnehagene. 
• Det er utarbeidet en veileder på kommunens hjemmeside; fra bekymring til handling.
• Det er etablert et læringsmiljøteam for barneskolen i samarbeid med PPT, og ordningen med et eget skole- og miljøsenter for ungdomsskolen utvikles videre.
• Ulike enheter i kommunalavdelingen samarbeider om å gi foreldretilbud om 
  foreldreveiledning (Circle of security/ COS/ trygghetssirkelen) i grupper eller 
  individuelt.
• Koordinerende fellestjenester bidrar til å sikre helhetlig og samordnet tilbud til barn og 
  unge med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering eller rehabilitering, 
  og har overordnet ansvar for individuell plan/koordinator.
• Koordinerende fellestjenester er gitt mandat og myndighet for sektorovergripende 
  oppnevning av koordinatorer i Halden kommune
• NAV har egen ungdom og markedsavdeling for å bistå ungdom til å gjennomføre 
  utdanning eller hjelpe de i arbeid. 
• Kommunen og politi har fast samarbeid gjennom SLT arbeidet (Samordnede Lokale 
  rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak).
• Kommune, fylkeskommune og politi samarbeider om ungdomsfester og russefester.
• Tiltaket Utsett! Dette i regi av KoRus- et rusforebyggende program som er igangsatt på alle ungdomsskoler. 
• Alle barn/unge kan låne gratis sportsutstyr gjennom Skattekammeret/BUA –utstyrssentral via Kirkens bymisjon.
• Det er iverksatt ulike tiltak mot barn/unge som bor i lavinntektsfamilier ved hjelp av
  fattigdomsmidler fra Bufdir.
• NAV er med i prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier
• NAV har ansvar for bosetting av flyktninger og gjennomføring av introduksjonsprogram.

Slik vil vi ha det i 2032:

• Det skal være utarbeidet prosedyrer og rutiner for tverrfaglig/sektorovergripendesamarbeid og samhandling for utsatte barn og unge, hvor NAV, helse/omsorg og spesialisthelsetjenesten er etablerte enheter i det tverrfaglige samarbeidet.
• Det er etablert flere lavterskeltilbud på Familiens hus. Dette som forebyggende og helsefremmende tiltak med mål om å styrke den psykiske helsen til barn og unge. 
• Det skal gis tilbud til alle foreldre om å få foreldreveiledning (COS/trygghetssirkelen).
• Det skal være utviklet en digital oversikt/modell hvor det målrettede og helhetlige 
  arbeidet mellom ulike tjenester fremkommer.
• Det er utviklet flere endringsrelaterte tiltak i Barneverntjenesten for å forhindre 
  omsorgsovertakelse.
• PPT bruker mest tid på systemrettet arbeid og forebygging, mindre tid på individrettet 
  arbeid og sakkyndige vurderinger.
• Det gjennomføres systematisert arbeid i forhold til barn/unge med høyt skolefravær.
• Det er utvidet tverrfaglig jobbing i skolene med flere yrkesgrupper inn i skolene.
• Vold- og overgrepsteam er et etablert team med rutine/prosedyrebeskrivelse av 
  arbeidet.
• Rusforebyggende tiltaket Utsett er godt integrert på alle ungdomsskolene.
• Det er etablert forebyggende tiltak for ungdom der ungdommer har mulighet til aktiv 
  fritid som fremmer mestring og inkludering.
• Det er etablert en ny møteplass for ungdom (Os allé, Storsenteret) med et bredt 
  spekter av aktiviteter og tiltak for ungdom med hensikt å fremme god utvikling.
• SLT gjennomfører tverretatlige rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak og bidrar til 
  kompetanseheving i kommunen. 
• Kommune og idrettslag/foreninger samarbeider om gjennomføring og videreutvikling 
  av fritidsaktiviteter hvor barn og unge kan knytte vennskap, lære seg spennende og 
  nyttige ferdigheter, utvikle kropp og hjerne og forebygge fysiske og psykiske 
  helseplager. 
• Det er etablerte effektive systemer for utarbeidelse av individuell plan for barn/unge 
  med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering eller rehabilitering.
• Det skal være gode systemer mellom ulike tjenester på tvers av kommunalavdelinger 
  for å sikre god habiliteringsbistand til barn og unge med funksjonsnedsettelser i deres 
  overgang til voksenlivet 
• Det skal være bedret samarbeid mellom kommunale og private ungdomsklubber for å 
  motvirke segregering.
• NAV har et godt system som motvirker barnefattigdom samt tilrettelegger for at flere 
  lavinntektsfamilier eier egen, godt tilrettelagt bolig.
• NAV har gjennomført «dugnad for inkludering», som innebærer inkludering av flere i 
  arbeidslivet.
• NAV og Halden Kommunale Kompetansesenter (HKK) har etablerte rutiner for godt 
  tverretatlig samarbeid.

Slik gjør vi det:

Aktuelle lenker:

FNs barnekonvensjon:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/

Kommunens hjemmeside: Kultur og idrett
https://www.halden.kommune.no/tjenester/kultur-og-idrett/

Kommunens hjemmeside: Koordinerende fellestjeneste
https://www.halden.kommune.no/tjenester/helse-og-mestring/

Plan for overgangen fra barnehage til skole for barn i Halden 
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/planer-for-barn-og-skole/plan-for-overgang-fra-barnehage-til-skole/

Veileder ved bekymring for barn og unge i Halden
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/familiens-hus/barneverntjenesten/er-du-bekymret-for-et-barn/

NAV: forside
 

Utviklingsområde 3: Opplæring og utdanning 

Utdanning blir ofte sett på som grunnlaget for samfunnsutviklingen. Utdanning handler om 
det å lære å leve sammen, lære å vite, lære å handle og å lære å være.

I Halden er det en målsetting om helhet og sammenheng for barnehager og skoler. Arbeidet 
med kvalitetssikring må skje i alle ledd fra departement til den enkelte barnehageavdeling og 
det enkelte klasserom. Det forutsetter bl.a informasjonsutveksling og samarbeide mellom alle nivå og gode overganger fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole.

Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk, tekst og antall, rom og form, samt bruk av 
IKT i lek og læring legger grunnlaget for skolens innsats på styring av ferdigheter i lesing, 
regning og bruk av digitale verktøy. På denne måtens sikres et helhetlig utdanningsløp.

Opplæring må imidlertid ikke bare rettes mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper som ønskes å videreutvikles. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Opplæringens mål er å utvide barn og unges evner til innlevelse, utfoldelse og 
deltagelse, og det er viktig å utnytte barnehagen og skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. 

Slik har vi det i 2020:

• Det er vedtatt politisk plattform for barnehager og skoler med fokusområdene på lesing (kommunikasjon, språk og tekst), regning (antall, rom og form), sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter.
• Helhet og sammenheng i utdanningsløpet ivaretas gjennom rutiner for overgangene.
• I Halden går mange barn i barnehagen (pr. 12.06.18 er det 1 525 barn). Kommunen oppfyller retten til barnehageplass. I tillegg gis det, ved ledighet, plass til barn uten rett til barnehageplass.
  Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, som gir barn mulighet for lek, 
  livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
• Rigging av regional kompetanseutvikling er i tråd med innholdet i 
  «kompetansestrategien for framtidens barnehage (2018-2022)». Dette er samarbeid 
  mellom alle ansatte i barnehagene, høgskolen i Østfold og nye Viken 
  fylkeskommune. 
• Os og Rødsberg skole har mottaksklasser for språklige minoritetselever som nylig er 
  kommet til Halden.
• Barnehagene (kommunale og private) har fokus på relasjoner og samspill.
• Isebakke og Brekkerød barnehage er godkjente som helsefremmende barnehager.
• Gimle skole er godkjent som helsefremmende skole.
• Arbeidet med sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter er intensivert.
• Alle kommunale barnehager og skoleelever har tilgang på digitale verktøy for lek og 
  læring
• Det er etablert et læringsmiljøteam for barneskolen, og ordningen med et eget skole-og miljøsenter for ungdomsskolen utvikles videre.
• Skolene har fokus på støttende læringsmiljø, arbeid mot mobbing, utenforskap og 
  skolevegring, basert bl.a. på årlige elevundersøkelser.
• Det er i gang et arbeid for å gi PPT tid og rom til å være mer ute i barnehager og 
  skoler, observere læringsmiljøet og gi veiledning til ledere og ansatte slik at disse blir 
  bedre i stand til å ivareta barn/elever med behov for særskilt tilpasning. 
• Hvert år revideres Haldenskolen- kvalitets- utviklingsrapport. Rapporten sier bl. a noe 
  om status på læringsmiljø, elevtall/personalet, faglige resultater osv.
• SFO har oppdaterte vedtekter og styringsdokument, som ble vedtatt april 2018.
• Det er inngått avtale med høgskolen i Østfold (HiØ) om et omfattende 
  etterutdanningsopplegg for alle lærere i samtlige skoler, der det digitale løftet knyttes 
  sammen med de enkelte skolers satsingsområder, som klasseledelse, vurdering for 
  læring m.m. Læringsmiljøarbeidet trekkes inn i med særlig fokus på å lære elevene 
  nettvett og forsiktighet i bruk av sosiale medier.

Slik vil vi ha det i 2032:

• Det skal gjennomføres regelmessige tverrfaglige møter hvor vanskelige og sammensatte saker drøftes med konklusjon om videre tiltak.
• Alle barnehagene og skolene skal ha fokus på tidlig innsats og har kompetanse og ressurser til å sette inn tiltak med en gang de avdekker at barn treng hjelp til å fungere her og nå, og til å utvikle seg videre.
• Alle barnehager og skoler skal være sertifisert som helsefremmende.
• Alle barn med rett til spesialundervisning, skal få denne rettigheten. 
• Det er gode overganger mellom barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole, ungdomsskole og videregående skole og mellom videregående skole og arbeid/sysselsetting/høyere utdanning.
• Det er økt fokus på klima, miljø og energi i barnehager og skoler. Haldenskolen- kvalitets- utviklingsrapport skal brukes systematisk i kommunalavdelingen for å evaluere resultater og systematisk utvikle aktuelle tiltak.
• Læringsresultatene har økt gjennom praktisk, variert og faglig utfordrende undervisning, tidlig innsats, tilpasset opplæring, økt læringstrykk, mestring og motivasjon for læring. 
• Det er bevisst bruk av nasjonale målinger i utviklings- og forbedringsarbeid for å heve det faglige nivået.
• Nasjonale prøver danner grunnlag for underveisvurdering og utvikling i skolen.
• Karaktersnitt for elever i ungdomskolen danner grunnlag for vurdering og utvikling i skolen. 
• Elever som går ut av grunnskolen skal få videregående opplæring som kvalifiserer for 
  deltakelse i arbeidslivet.
• Barn/unge skal oppleve å ha et trygt og inkluderende læringsmiljø
• Gjennom tett samarbeid med foreldre, skole og elevenes nærmiljø samt gode resultater av det tverrfaglige arbeidet i kommunalavdelingen, sikres det at barn/unge opplever et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
• Flerspråklige barn i barnehager og skoler skal tilegne seg norsk språk gjennom god 
  undervisning og aktiv deltakelse i læringsmiljøet 
• Det digitale klasserommet fungerer godt og inkluderende med god ledelse, lærere og 
  elever med kompetanse på bruk av aktuell programvare.
• Nettvett og nettsikkerhet skal være på dagsorden i alle barnehager og skoler.

Slik gjør vi det:

Aktuelle lenker:

FNs barnekonvensjon:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf

Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/

Plan for overgangen fra barnehage til skole for barn i Halden 
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/planer-for-barn-og-skole/plan-for-overgang-fra-barnehage-til-skole/

Læring og utvikling politisk plattform
http://halden.kommune.no/undervisning_og_oppvekst/PublishingImages/Politisk%20plattfor
m.pdf

Kvalitetsutvikling av barnehager og skoler
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/planer-for-barn-og-skole/haldenskolen-kvalitets-og-utviklingsrapport/

Plan for arbeid med flerspråklig barn
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/planer-for-barn-og-skole/plan-for-arbeid-med-flerspraklige-barn/

Utviklingsområde 4: Foreldresamarbeid og annet samarbeid 

Foreldre og foresatte er ressurspersoner i barnets liv.
Foresatte er ansvarlige for omsorgen og har rettigheter på barnets vegne. Det er flere måter 
foresatte bidrar inn i barnets utvikling på. Ved å vise empati og omsorg, som er avgjørende 
for en trygg oppvekst, så beskyttes barnet mot negativ utvikling.

Foreldrollen har endret seg. 
Å være foresatt/foreldre er blant annet å sørge for at barnet får ressurser, kunnskap og ferdigheter de trenger for å mestre tilværelsen her og nå, men som også forbereder dem på voksenlivet. Det moderne samfunnet innebærer at det er andre kompetanser enn 
tidligere som avgjør om barnet klarer seg som voksen. Faktorer som utvikling av psykologisk kunnskap, endring av arbeidsmarkedet som resultat av teknologisk utvikling og fornyet syn på barnet har forandret foreldrerollen over tid. Det utfordrer både barnet, foreldre og instanser som jobber med barn og unge.

Halden kommune skal gjennom samarbeid og kunnskap være en ressurs for foreldre. 
Foreldre skal ha en aktiv rolle, de skal være involvert og delaktig på de ulike områder som barnet befinner seg på/i. Dersom det er et godt samarbeid mellom foreldre og enheter/tjenester i kommunen vet man at dette genererer bedret læringsutbytte, bedret selvregulering, bedret trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedret arbeidsvaner og høyere ambisjoner hva gjelder utdanning.

Dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig 
omsorgssvikt eller når et barn har vist alvorlige vedvarende atferdsvansker, har offentlige myndigheter, samt en rekke yrkesutøvere, med profesjonsbestemt taushetsplikt, plikt til å gi opplysninger til barnevernet. Dette føler av Lov om Barneverntjenester og av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjeneste av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig personlig ansvar. Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte har.

Slik har vi det i 2020:

• Helsestasjon, åpen barnehage, barnevern, PPT, spesialpedagogisk barnehageteam og psykolog er samlokalisert i Familiens hus. Kort vei mellom tjenestene øker tilgjengeligheten for foreldre/foresatte.
• Helsestasjon gir tilbud om samtaler/råd/veiledning til alle gravide og foresatte i tråd med faglige retningslinjer. Det legges vekt på å styrke foreldre i foreldrerollen.
• Ulike enheter benytter seg av metoden Circle of Security/COS/ trygghetssirkelen.Arbeidet gjennomføres systematisk, både innad i tjenester samt på tvers av tjenester.
• Foresatte med ekstra tyngende omsorgsarbeid får tilbud om nødvendig pårørende støtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad og veiledning.
• Foresatte deltar i samtaler med personal i barnehage og skole for samtaler om den enkeltes barn utvikling.
• Rusforebyggende program Utsett er igangsatt på alle ungdomsskoler, programmet involverer foreldre i stor grad.
• Det gjennomføres veiledningsmøter i både helsestasjon og PPT med ulike instanser, hvor foreldre oppfordres til å delta i drøftingen.

Slik vil vi ha det i 2032:

• Alle førstegangsforeldre/foresatte skal få tilbud om å delta på COS kurs.
• Foreldrene skal oppleve at tjenestene i kommunalavdelingen er målrettet, trygge og forutsigbare.
• Det skal samarbeides på tvers av enhetene/instanser slik at det tidlig fanges opp hvilke barn/unge som er i behov av hjelp. På den måten gi råd, veilede og igangsette nødvendige tiltak.
• Det skal være god samhandling mellom enheter/instanser og foreldre, slik at ungdom og foreldre står bedre rustet i overgang fra ungdom til voksenlivet. Kontinuitet og helhet skal ivaretas i disse samhandlingsprosessene. 
• Foreldrestøttene tiltak skal videreutvikles i Familiens Hus.
• Systematisk samarbeid med Familievernkontoret skal etableres.
• Det skal være etablerte prosedyrer/retningslinjer for tverrfaglig samarbeid. 
• Det skal være dialog på foreldremøter i barnehage og skole. Foreldre skal bli hørt og få mulighet til å snakke sammen.
• Samarbeidsutvalgsmøter for barnehager og skoler skal være godt systematiserte og gjennomføres regelmessig på hver enkelt barnehage og skole. 
• Det skal gjennomføres regelmessige brukerundersøkelser for foresatte/foreldre som mottar tjenester av hele kommunalavdelingen.

Slik gjør vi det:

Aktuelle lenker:

FNs barnekonvensjon:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf

Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/

Kommunens hjemmeside: Koordinerende fellestjeneste
https://www.halden.kommune.no/tjenester/helse-og-mestring/vare-helsetjenester/forvaltningsenheten-helse-og-mestring/om-forvaltningsenheten-helse-og-mestring/

 Utviklingsområde 5: Utviklingsarbeid 

Utviklingsarbeid handler om å være i kreative prosesser som utføres systematisk over tid for å oppnå økt kunnskap. Kunnskapen skal kunne brukes til å finne nye anvendelser i de ulike tjenestene i kommunalavdelingen. 

Utviklingsarbeid må sees i et større perspektiv- på samfunnsnivå.
Det vil i løpet av planperioden være utviklingsmessige utfordringer. Teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demografi, klima og miljø setter nye krav til hva som er nødvendig kompetanse for den enkelte og for samfunns- og arbeidslivet. Den pågående og raskt voksende moderniseringen i arbeidslivet vil by på både utfordringer og muligheter. Unge og voksne må være fleksible for å møte dette på best mulig måte. 

For å være i en utviklende prosess, er det viktig at det er skapt gode relasjoner mellom de ulike involverte (feks barn-foreldre, barn- barnehageansatt, barn-lærer), slik at det skapes en kultur hvor det er trygt og meningsfullt å tilegne seg ny kunnskap.

Teknologiens muligheter gir barn og unge nye arenaer for læring, både med hensyn til kunnskap og 
underholdning.

På grunn av raske samfunnsmessige endringer, er det utfordrende å skulle forutse hvordan 
utviklingsarbeidet i kommunen vil kunne være i 2031. Det er også gitt signaler (fra Stortinget) om fremtidige organisatoriske endringer, spesielt innenfor barnevern, hvor arbeidsoppgaver skal overføres fra stat til kommune. De faktiske endringene det vil innebære for kommunene, er i flere tilfeller, fortsatt uklare.

Det er viktig å ha kunnskapsmedarbeidere med god utdanning hvor utviklingsarbeid er sentralt. Med økt endringshastighet i samfunnet, trenger de ulike enhetene i kommunalavdelingen et tett samarbeid med barn/unge og deres familie for å kunne gi barn/unge en trygg oppvekst med solid utdanning, inn i framtidssamfunnet. 

Slik har vi det i 2020:

• Alle kommunale barnehager og skoleelever har tilgang på digitale verktøy for lek og læring
• Barnehager og skoler har kjennskap til digitale læremidler og opplever læring og utvikling ved bruk av digitaliserte ressurser.
• Det pågår en endringsprosess knyttet til arbeidet med elever med behov for særskilt tilpasning og elever med rett til spesialundervisning. Tilpasset opplæring og inkludering er stikkord. 
• Det er inngått avtale med høgskolen i Østfold (HiØ) om et omfattende etterutdanningsopplegg for alle lærere i samtlige skoler, der det digitale løftet knyttes sammen med de enkelte skolers satsingsområder, som klasseledelse, vurdering for læring m.m. Læringsmiljøarbeidet trekkes inn i med særlig fokus på å lære elevene nettvett og forsiktighet i bruk av sosiale medier. 
• Det utarbeides med å utvikle en digital modell for kommunens arbeid med å fange opp og hjelpe utsatte barn. 
• Det jobbes tverrfaglig innad i kommunalavdelingen med foreldretiltak.
• Det er vedtatt og igangsatt arbeidet med ny sentrumsskole (1-10 klasse) og arenahall på Os. 
• Et større utredningsarbeid er igangsatt for å kunne si noe om fordeler og ulemper ved ny barnehagestruktur.
• Kunnskap i sentrum er en møteplass mellom skole og næringsliv, hvor hensikten er å koordinere de aktivitetene og tiltakene som gjennomføres i Halden innen utdanning, arbeidsliv og helse. Det er Halden kommune i samarbeid med Halden næringsråd, NAV, Østfold Fylkeskommune, Ungt Entreprenørskap og Høgskolen i Østfold, som gjennomfører arrangementet.
• Barneverntjenesten har en webbasert løsning som kommuniserer med fagprogram Barnevern Familia. Det er en mobil og brukervennlig løsning optimalisert for nettbrett.
• Smart mobilitet; leie el-biler i ukedagene. Dette med hensikt å bl.a spare miljø, men også legge til rette for dempe sosiale forskjeller ved at foresatte har tilgang på bil som gjør at deres barn/unge kan delta på aktiviteter/arrangement spå samme linje som andre barn.
• I forhold til folkehelse, er det flere prosjekter som er igangsatt og under utvikling i kommunalavdelingen. Det gjelder bl.a Låby nærmiljøprosjektet, Røre midler og søknader i forhold til helsefremmende barnehage/skole.

Slik vil vi ha det i 2032:

• Digitale ferdigheter skal være godt integrert som støtte for barns utvikling og læring i barnehager og skoler.
• Ansatte i barnehage og skole skal delta i utviklingsprosjekter sammen med HiØ.
• Ansatte i barnehage og skole deltar i etablerte profesjonelle læringsfellesskap på tvers av barnehagene/skolene for å utvikle ny kunnskap og ny praksis samt dele erfaringer om digitale praksiser.
• Det skal være etablert en kommunal digitaliseringsstrategi for hele oppvekstløpet med rammer for utnyttelse av både pedagogisk og administrativt arbeid med barn og elevers læring i fokus. 
• Nettvett og nettsikkerhet er på dagsorden i alle barnehager og skoler.
• Det er etablerte nyskapende aktivitetsarenaer for barn og ungdom. Disse stimulerer til nytenkning og kreativitet som bidrar til økt egenorganisert fysisk aktivitet. 
• Det er etablert gode tekniske løsninger for å forebygge og hindre dårlig nettatferd. 
• Skoleledere planlegger og støtter opp under det pedagogiske arbeidet med IKT, gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling.
• Lærerne skal tilrettelegge for utvikling av elevenes digitale ferdigheter som redskap for læring. 
• Det skal være utarbeidet en handlingsplan for å videreutvikle ferdigheter hos barn/unge relatert til klimautfordringene og hvordan gjøre samfunnet mer bærekraftig.
• Det er etablert et samarbeid med utdanningsinstitusjoner for forskning/resultater av forebyggende arbeid relatert til foreldretiltaket Circle of Security/COS/ trygghetssirkelen. 
• Det skal legges til rette for en sentrumsutvikling som ivaretar behovet for barnehage/skole struktur, idrettsanlegg og svømmehall. I den sammenheng skal muligheten for å gå og sykle mellom bolig, skole og fritidstilbud ivaretas.
• Det er etablere samarbeidsformer mellom skole og næringslivet i prosjektet Kunnskap i sentrum. 
• Det er utarbeidet en plan for organisert og strukturert smart-mobilitet ordning.

Slik gjør vi det:

Aktuelle lenker:

FNs barnekonvensjon:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf

Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/

Kommuneplan for Halden Samfunnsdelen 2018-2050

https://www.halden.kommune.no/tjenester/sentraladministrasjon/planer/kommuneplan-areal-og-samfunnsdel/samfunnsdel-2018-2050/

Strategisk næringsplan 2021-2025
https://www.halden.kommune.no/_f/p1/i161c829c-9138-4144-8a01-c951627c6f2f/narings-og-sysselsettingsplan-2021-2025.pdf

Utviklingsområde 6: Medvirkning 

Fra et prinsipielt, politisk, faglig og menneskelig perspektiv er barn og unges medvirkning nødvendig fordi de har unike og viktige bidrag å komme med. Dette kan virke som et forslitt argument, men er like fullt viktig.

De siste par-tre tiårene har barn og unges medvirkning blitt satt på den politiske og faglige dagsordenen, av mange årsaker. Ikke minst viktig er den moderne tenkning om at selv små barn er handlende subjekter, det vil si individer som er aktører i eget liv. Det handler i hovedsak om at barn har evne til å handle selvstendig og ta avgjørelser på fritt grunnlag, gjerne for å oppnå en ønsket målsetting. Måten dette skjer på varierer, ikke minst ut fra kognitiv fungering og alder.

På et samfunnsmessig plan regner vi med at medvirkning er en opplæring til demokrati. Når barn og unge deltar i organer som elevråd eller ungdomsråd, lærer de samtidig noe om hvordan samfunnet fungerer og hvilke mekanismer som finnes hvis man ønsker å nå fram med sitt syn.

Slik har vi det i 2020:

• Det er elevråd på alle barne- og ungdomsskoler.
• Det er etablert Halden Ungdomsråd med ungdom i alderen 13-20 år. Ungdomsrådetrepresenterer alle ungdomskoler og videregående skole samt kommunal ungdomsklubb.
• Det er god flyt mellom Halden Ungdomsråd og kommunal ledelse.
• Elever er representert i samarbeidsutvalg (SU).
• Det legges stor vekt på medvirkning i barnehager. Dette foregår ut ifra barnets alder og modningsnivå. 
• Det gjennomføres årlige elevundersøkelser der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen.
• Det er etablert brukerstyrte grupper på kommunale ungdomsklubber.
• Det blir gjennomført Ungdata undersøkelser (2014, 2017 og 2019).

Slik vil vi ha det i 2032:

• Det skal være felles retningslinjer for opplæring og gjennomføring av elevrådsarbeid ved skolene og samarbeidsutvalg for barnehager og skoler.
• Det er gode rutiner for samarbeid mellom elevråd på skolene og Ungdomsråd. 
• Alle plansaker skal ha et punkt som sier noe om planen sin innvirkning på barn og unge. Det skal vurderes om og hvordan barn og unge skal involveres.
• Det skal være etablerte samarbeidsmøter med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, for å ivareta «interesser» barn/unge med nedsatt funksjonsevne. 
• Det skal gjennomføres Ungdata undersøkelser regelmessig (hvert annet år).
• Det skal være etablerte debattarenaer én gang i året, i samarbeid med politiske partier, Ungdomsklubber m.m.

Slik gjør vi det:

Aktuelle lenker:

FNs barnekonvensjon:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf

Kommunens hjemmeside: Undervisning og oppvekst
https://www.halden.kommune.no/tjenester/undervisning-og-oppvekst/

Kommunens hjemmeside: Halden Ungdomsråd 
https://www.halden.kommune.no/vil-du-vare-med-a-pavirke/politikk-og-demokrati/andre-utvalg/ungdomsradet-2/
 

Avslutning og oppfølging av planen

Rådmannen ved Kommunalsjef Undervisning, oppvekst og kultur har et overordnet ansvar for å sikre at den helhetlige kommunedelplanen for oppvekst følges. 

Planen skal være et redskap for å sikre at oppvekstbetingelsene ivaretas og omsettes til handlingen. Det er kommunalavdeling Undervisning, oppvekst og kultur som er ansvarlig for gjennomføring av ulike tiltak skissert i handlingsdelen og at tiltakene gjennomføres innenfor planperioden.

Ved å involvere ulike aktører i planarbeidet, vil aktørene utvikle et eierskap til planen og 
målene og tiltakene sikres. Kommunalsjef Undervisning, oppvekst og kultur gjennomfører 
årlige evalueringer for å sikre at kommunens arbeide er i tråd med kommunedelplanen.

Kilde

SSB
kommuneprofil
Folkehelseprofil
Ungdata
Kostra
Årsrappotering i BASIL 
Udir, skoleportal